Nyheiter
Lansering av Termportalen med ny søkjeside og nytt innhald
Noregs nasjonale portal for terminologi, Termportalen ved Universitetet i Bergen (UiB), har i år fått nye søkjesider og er utvida med fleire termbasar. Nå førebur staben seg til å lansere den nye versjonen av portalen på eit arrangement ved UiB 8. september.
UiB har bygd opp ein fagleg stab som har stått for arbeidet med å utvikle portalen det siste året. I tillegg til fagleg leiar Marita Kristiansen består staben av to terminologar og ein digitalutviklar. UiB får øyremerkte midlar frå Kunnskapsdepartementet til arbeidet med Termportalen.
Nytt innhald i Termportalen
Staben ved Termportalen arbeider nå med å gjere fleire store termbasar tilgjengelege for søk i portalen. Det gjeld Standard Norges termbase, Felles datakatalog (som blir forvalta av Digitaliseringsdirektoratet) og Utanriksdepartementets EU-termbase. Desse basane skal ikkje flyttast til sjølve portalen, men kjem til å bli søkbare i portalen via såkalla API-teknologi. API står for Application Programming Interface, eller programmeringsgrensesnitt på norsk. API-ane gjer at informasjon som finst i basar utanfor Termportalen, blir vist i portalen i sanntid.
Nokre av basane ein kan søkje i i Termportalen, er plasserte i sjølve den tekniske infrastrukturen til portalen. Det siste året har fleire termbasar som før låg i Språkrådets termwiki, blitt flytte til Termportalen, mellom anna basane for klima, lingvistikk, kjemi og astronomi. Overflyttinga har gått nokså glatt fordi innhaldet i både Termportalen og termwikien blir registrert i tråd med internasjonale standardar for terminologihandtering.
Staben arbeider også med å få på plass informasjonstekstar om alle basane som portalen gjev tilgang til. Termportalen kjem etter kvart til å innehalde basar av svært ulikt slag. Nokre termbasar dekkjer breie fagområde, andre dekkjer berre eit lite felt, og nokre er tverrfaglege. Ein brukarvenleg portal må ha lett tilgjengeleg informasjon om kva basane inneheld.
I tillegg til å utvikle portalen ønskjer staben ved Termportalen å hjelpe fagmiljø i gang med systematisk terminologiarbeid. I ei undersøking om fagspråk og terminologi ved universitet og høgskular som UiB og Språkrådet gjennomførte i fjor, melde fleire enn 100 vitskapleg tilsette at dei kan tenkje seg å bidra til å utvikle norsk terminologi i faget sitt. Nå er staben i ferd med å hente inn meir informasjon frå dei som melde interesse. Dette arbeidet vil gje staben ved Termportalen eit godt utgangspunkt for setje i gang nye termgrupper.
Programmet for lanseringsarrangementet 8. september er ennå ikkje klart, men arrangementet skal vere både fagleg og festleg.
Forslag til ny UH-lov med presisert fagspråkkrav
16. juni la Kunnskapsdepartementet fram forslag til ny universitets- og høyskolelov. Lovforslaget viderefører en bestemmelse i den nåværende loven om at universitetene og høyskolene har ansvar for å ivareta det norske fagspråket, men med en presisert ordlyd.
Mens dagens universitets- og høyskolelov sier at universitetene og høyskolene har ansvar for «vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk», heter det i lovforslaget at universitetene og høyskolene skal «bruke, utvikle og styrke norsk fagspråk, både bokmål og nynorsk». I proposisjonen som følger lovforslaget, understreker Kunnskapsdepartementet at den nye formuleringen ikke medfører materielle endringer i institusjonenes ansvar, men at den gir mindre rom for avvikende tolkninger av hva ansvaret innebærer. Formuleringen «bruke, utvikle og styrke» speiler en formulering i språkloven (som trådte i kraft i 2022) om at offentlige organ skal «bruke, utvikle og styrke» norsk språk. Den nye formuleringen tydeliggjør dermed sammenhengen mellom språkloven og lovgivningen innenfor universitets- og høyskolesektoren.
Nytt i lovforslaget er også en bestemmelse om at de universitetene og høyskolene som har et særskilt ansvar for samisk forskning og utdanning, har det samme ansvaret for samisk fagspråk som de andre institusjonene har for norsk fagspråk.
I proposisjonen fastslår Kunnskapsdepartementet at ansvaret for norsk fagspråk omfatter ansvar for å utvikle terminologi på bokmål og nynorsk i takt med import av ny engelskspråklig terminologi. Videre presiseres det at terminologiarbeidet ved universitetene og høyskolene må være langsiktig og systematisk, og at institusjonene må gi studentene tilgang til termlister med parallell terminologi på engelsk og norsk, både bokmål og nynorsk.
I proposisjonen framhever Kunnskapsdepartementet at Termportalen ved Universitetet i Bergen (se egen sak) og Språkrådet er viktige aktører i arbeidet med å samordne terminologiarbeidet nasjonalt. Departementet forventer at institusjonene bidrar til utviklingen av Termportalen.
Den samme uka som regjeringen la fram lovforslaget, lanserte de en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia (se egen sak). I lovforslaget peker regjeringen på at tiltakene i handlingsplanen og bestemmelsene i loven må ses i sammenheng.
Handlingsplan for norsk fagspråk lagd fram
14. juni la regjeringa fram ein handlingsplan for norsk fagspråk i akademia: Frå ord til handling. Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Planen er utarbeidd av Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet og inneheld 21 tiltak som skal sikre at universiteta og høgskulane følgjer opp det lovpålagde ansvaret dei har for norsk fagspråk. Fleire av tiltaka tek sikte på å styrkje arbeidet med norsk terminologi på kort og lang sikt.
Bakgrunnen for planen er at norsk fagspråk i universitets- og høgskulesektoren har blitt svekt i seinare år som følgje av aukande engelskdominans, særleg innanfor forsking, men òg innanfor undervisning.
Planen vart varsla av Kunnskapsdepartementet i januar i år, og i april vart det arrangert ein offentleg innspelsrunde der det kom inn 41 innspel til planen frå ulike aktørar innanfor forsking og høgare utdanning.
I planen blir det fastslått at norsk terminologi er «grunnføresetnaden for at det skal vere mogeleg å skrive fagtekstar på norsk med den presisjonen og konsistensen fagspråket krev». Planen inneheld fleire tiltak for å styrkje arbeidet med utvikling og tilgjengeleggjering av terminologi. Eit av dei er å leggje til rette for vidare utvikling og bruk av Termportalen. Regjeringa vil òg ta initiativ til utvikling av «modellar for samarbeid om terminologiutvikling mellom universiteta og høgskulane og med Termportalen». Vidare skal regjeringa vurdere å leggje til rette for at tilsette kan registrere terminologiarbeid i dei nasjonale portalane for registrering av forsking og formidling (som Cristin eller Nasjonalt vitenarkiv).
Regjeringa varslar dessutan at dei vil sikre «berekraftige fagmiljø i norsk språkvitskap, inkludert mellom anna terminologi, leksikografi, namnegransking og språkteknologi». Dette tiltaket kan bli viktig for utviklinga og forvaltninga av norsk terminologi på lang sikt.
I tillegg til tiltak for norsk terminologi inneheld planen tiltak som skal sikre at utanlandske tilsette lærer seg norsk, at norsk oftare blir valt som undervisningsspråk, og at det blir utarbeidd brukande statistikk over språksituasjonen i høgare utdanning og forsking. Regjeringa varslar dessutan at dei vil ta inn krav om kompetanse i norsk fagspråk i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Dette rammeverket skildrar kva for kompetanse og dugleik det er venta at studentane tileignar seg gjennom utdanninga.
Handlingsplanen for norsk fagspråk vart lagd fram same veka som Kunnskapsdepartementet kom med framlegg til ny universitets- og høgskulelov (sjå eiga sak). Lovforslaget understrekar kor viktig terminologi er for å halde det norske fagspråket i hevd. Handlingsplanen og lovforslaget legg til saman eit solid grunnlag for ei varig prioritering av terminologiarbeid i universitets- og høgskulesektoren.
Telemarkforsking anbefaler at senter for forskning på norsk språk legges til Universitetet i Bergen
God språkforvaltning forutsetter at det forskes jevnt og trutt på ulike sider ved språket. I dag dekker verken universitets- og høyskolesektoren eller instituttsektoren de nødvendige fagområdene og det økende behovet for forskning.
På oppdrag fra Språkrådet har Telemarksforsking utredet behovet for forskning på norsk språk og hvordan et forsknings- og utviklingsmiljø for norsk språk bør organiseres. Rapporten fra utredningen, Et samfunnsbærende språk, ble levert til Språkrådet 23. juni.
I rapporten framheves terminologi som en av kjernedisiplinene for forskning på norsk språk, ved siden av leksikografi og navnegransking. Det pekes på at opplæringstilbudet i terminologi i dag består av enkeltemner og -kurs, og at det mangler et fullverdig utdanningstilbud. Samtidig peker rapporten på at det er behov for mer terminologikompetanse i mange samfunnssektorer.
I rapporten drøfter Telemarksforsking fordeler og ulemper ved å plassere et fast forsknings- og utviklingsmiljø for norsk språk i henholdsvis universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og offentlig sektor, og de konkluderer med en tredelt anbefaling: For det første bør det bygges opp et forskningssenter for norsk språk ved Universitetet i Bergen, i tilknytning til Språksamlingene og Termportalen. For det andre bør det opprettes en ny seksjon for forskning- og utvikling i Språkrådet. Denne seksjonen skal da ha ansvar for å samordne og tilgjengeliggjøre forskning på feltet, for å bestille forskning og for å overvåke og dokumentere språksituasjonen i Norge. For det tredje bør en del av Forskningsrådets midler settes av til forskning på norsk språk, og dette bør sikres gjennom finansiering fra flere departementer.
ISO-møter om språk og terminologi i Brussel
Tidligere denne måneden møttes fageksperter og prosjektledere fra hele verden i Brussel for å jobbe med standardisering innenfor språk og terminologi i en hel uke. Møtene ble holdt i regi av teknisk komité 37 (TC 37) i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Hele uka jobbet deltakerne i ulike underkomiteer og arbeidsgrupper med standardiseringsprosjekter innenfor forskjellige deler av språk- og terminologifeltet.
I den ene underkomiteen var hovedtemaet harmonisering av overordnede standarder på terminologifeltet. Grunnlaget for dette arbeidet er standarden ISO 704 Terminology work — Principles and methods, som kom i ny og revidert utgave i 2022, og som nylig er oversatt til nynorsk.
En annen underkomite arbeidet med å lage en standard for identifisering av språkvarieteter, som f.eks. makrospråk, språk, dialekter og sosiolekter. Dette er et nybrottsarbeid som innebærer en del metodeutvikling. Denne komiteen reviderer også standardene for kodene som identifiserer språk, f.eks. «NB» (bokmål), «NN» (nynorsk) og «SE» (nordsamisk). Underkomiteen jobber også med mer terminologifaglige standarder som handler om arbeidsflyten i terminologiarbeid for oversettere, og med standarder om oppsett av artikler i ordbøker.
Noen underkomiteer har en mer teknisk vinkling, og der videreutvikles f.eks. tbx-standarden for utveksling av terminologidata. Det utvikles et helt kompleks av forskjellige systemer for å merke språkdata med f.eks. semantisk og syntaktisk informasjon gjennom tagging.
En annen underkomite har ansvaret for oversettelse og tolking, og der utvikles det standarder for kompetanse (f.eks. i dialogtolking), utstyr (som f.eks. tolkebokser), arbeidsflyt og ledelse.
Et nytt og viktig område i TC 37 er klarspråk. Arbeidsgruppen som har ansvar for dette, har allerede fått på plass en standard som redegjør for prinsippene i klarspråksarbeid. Det foreligger en lang liste over mulige delstandarder som går nærmere inn på forskjellige sjangre og domener. Et av prosjektene som har kommet lengst, er det som handler om klart juridisk språk.
Videre er det arbeidsgrupper som jobber med en standard for hvordan man skal skrive tekster som skal oversettes, og en annen for hvordan man skriver vitenskapelige tekster.
Det kom også et initiativ til en arbeidsgruppe som skal lage standarder for et område som er i rivende utvikling, nemlig språkprosessering og kunstig intelligens.
TC 37s uke i Brussel var preget av gode diskusjoner, nettverksbygging og utveksling av kunnskap og erfaringer. Utover det formelle programmet var det lagt opp til sosiale arrangementer og mange uformelle samtaler. Disse samtalene er minst like viktige som selve møtene, særlig i en organisasjon som er basert på konsensus og samarbeid.
Her kan du lese om Språkrådets deltakelse på ISO-møtet i Brussel.
Del denne siden
