|
De tre ordene i overskriften tilhører tre grupper av ord der vi kan komme i tvil om bøyningen i bestemt form og i flertall når de står til substantiv som bøyes.
Det gjelder for det første perfektum partisipp-former av svake verb med valgfritt -a eller -et, for eksempel blande, danne, elske, forbanne, kaste, merke, plage, samle, skifte, tørke, vente, ønske, men også mange andre.
Det gjelder for det andre en del adjektiv laget av slike partisipper, som halvvaska eller halvvasket, nytrakta eller nytraktet og ublanda eller ublandet (typisk for dem er at det ikke finnes noen verb «å halvvaske», «å nytrakte», «å ublande»; de kan bare brukes i denne formen).
Det gjelder for det tredje en del sammensatte adjektiv der grunnbetydningen er «med det som ordet angir», for eksempel encella eller encellet («med en celle»), firkanta eller firkantet, korterma eller kortermet, langskjegga eller langskjegget, likesida eller likesidet, rakrygga eller rakrygget, storsnuta eller storsnutet og tovinga eller tovinget.
Regel: I bestemt form entall og i flertall er endingen valgfritt -a, -ede eller -ete for ord av alle de tre gruppene.
Eksempler:
det merka/merkede/merkete dokumentet, merka/merkede/merkete dokumenter
den korterma/kortermede/kortermete skjorta, korterma/kortermede/kortermete skjorter
det halvvaska/halvvaskede/halvvaskete golvet, halvvaska/halvvaskede/halvvaskete golv
|
|
En del andre adjektiv har derimot grunnbetydningen «full av det som ordet angir» og ender i ubestemt entall på valgfritt -et eller -ete. Dette er først og fremst usammensatte ord som blomstret(e) («full av blomster»), fillet(e), friket(e), rotet(e), sosset(e), steinet(e), stripet(e) og tullet(e), men også enkelte sammensetninger som storblomstret(e) og rødstripet(e). Her kan vi ikke bruke a-former.
Regel: I bestemt form entall og i flertall skal slike ord ha endingen -ete.
Eksempler:
den steinete veien, steinete veier
den storblomstrete kjolen, storblomstrete kjoler
|
|
Også en del sterke verb (altså verb uten noen bøyningsending i fortid) har perfektum partisipp på -et, for eksempel brekke – (brakk) – har brukket, skrive – (skrev) – har skrevet, stjele – (stjal) – har stjålet.
Regel: Når en perfektum partisipp-form på -et av et sterkt verb står til et substantiv i bestemt form entall eller i flertall, blir endingen -ne.
Eksempler:
det brukne gevær, brukne gevær
den skrevne kilden, skrevne kilder
den stjålne sykkelen, stjålne sykler
|
|
Mange sammensatte adjektiv er laget av perfektum partisipp av sterke verb, for eksempel avskåret (eller avskåren), firehjulsdrevet, hevdvunnet (hevdvunnen), kunstfrosset (kunstfrossen), løsrevet (løsreven), tettskrevet (tettskreven), trollbundet, ubeskrevet (ubeskreven), viderekommet (viderekommen).
En del av disse ordene har altså valgfritt -en eller -et i ubestemt hankjønn (en avskåren/avskåret blomst) og hunkjønn, men bare -et i ubestemt intetkjønn (et avskåret blad). Andre må ha -et også i hankjønn og hunkjønn: en firehjulsdrevet bil, ei firehjulsdrevet stasjonsvogn. I bestemt form entall og i flertall blir det -ne som ending også her.
Regel: Alle sammensatte adjektiv på -et (-en) laget av partisipper av sterke verb skal ha bøyningsendingen -ne når de står til et substantiv i bestemt form entall og i flertall.
Eksempler:
den avskårne blomsten, avskårne blomster
den firehjulsdrevne stasjonsvogna, firehjulsdrevne stasjonsvogner
den tettskrevne siden, tettskrevne sider
En tredje gruppe har bare -en i hankjønn og hunkjønn og får -ent i intetkjønn: durkdreven, døddrukken, firskåren, halvvoksen, hengiven, strøken (usammensatt) osv. Også de skal ha -ne i bestemt form entall og i flertall: den durkdrevne tyven, durkdrevne tyver.
Merk at man ofte, men ikke alltid kan gå ut fra at alle ord som er laget av samme partisipp (for eksempel -dreven eller -frossen), følger det samme bøyningsmønsteret. Bruk derfor ordbok hvis du er i tvil om sammensatte adjektiv av disse typene.
|
