Saksgangen for adressenavn og navn på andre kommunale navneobjekter

Kommunestyret overlater normalt enkelte saksområder til underliggende politiske og administrative organer. Hvem som fatter endelig vedtak i saker som gjelder adressenavn, varierer derfor fra kommune til kommune. Vedtaksmyndigheten kan for eksempel være delegert til formannskapet, et kommunalt navneutvalg, teknisk etat, kulturutvalget i kommunen eller et bydels-/grendeutvalg.

Saksgangen som er beskrevet nedenfor, gjelder når kommunen skal fastsette skrivemåten av adressenavn. Tilsvarende saksbehandlingsregler gjelder også i andre navnesaker der kommunen er vedtaksorgan for skrivemåten av et navn, for eksempel 

• navn på hyttefelt, boligfelt og andre regulerte områder som ikke er adresseparseller
• navn på kommunale skoler, barnehager, sykehjem, parker, torg, kaier, havner, idrettsanlegg og friluftsområder
• navn på bruer, tunneler og veikryss som er en del av det kommunale veinettet.

1. Kommunen reiser navnesak
2. Kommunen forbereder saka
3. Høring
4. Saka sendes til stedsnavntjenesten
5. Vedtak
6. Klage

Kommunen reiser navnesak

Hvem som kan reise navnesak, går fram av § 6 første ledd i stedsnavnloven. Å reise navnesak vil si å sette i gang prosessen med å få fastsatt skrivemåten av et stedsnavn etter reglene i stedsnavnloven. Vanligvis er det kommunen selv som tar opp navnesaker der den har vedtaksmyndighet, for eksempel i forbindelse med adressetildeling eller at det bygges et nytt sykehjem i kommunen. Ofte er det snakk om flere navn samtidig, og da er det som regel naturlig å ta opp sakene og forberede og behandle dem samtidig.

Kommunen forbereder saka

Saksforberedelsene i navnesaker bør være en administrativ oppgave. Før administrasjonen legger fram sin innstilling, bør det hentes inn opplysninger og synspunkter fra lokalmiljøet, språkkyndige og lokalhistorikere.

• Les mer om organisering av navnearbeidet i kommunen her.

Høring

Når kommunen har kommet med sitt forslag, gjerne med flere alternative navn, skal saka ut på høring etter stedsnavnlovens § 8. Når det gjelder navn på nye kommunale navneobjekter (adressenavn, navn på institusjoner o.l.), er det først og fremst lokale organisasjoner med tilknytning til navnet som formelt sett har uttalerett etter reglene i stedsnavnloven. Eksempler på slike organisasjoner er velforeninger, borettslag, historielag og språkorganisasjoner. Høringsfristen er to måneder.

Kommunen skal gjøre saka og høringsfristen kjent for alle parter som har rett til å uttale seg, for eksempel gjennom å kunngjøre saka i to aviser som er alminnelig lest på stedet. Sakspapirene skal være tilgjengelige for gjennomlesning, for eksempel på kommunens nettsider og/eller servicetorget. Det er naturlig at lokale organisasjoner med tilknytning til navnet, typisk historielag og velforeninger, får tilsendt saka direkte.

Reglene om høring er først og fremst knytta til skrivemåten av navna. Når det gjelder valg av navn på gater og veier og andre kommunale anlegg, er det ikke lovfesta noen egen høringsrunde. Det vanlige er likevel at navna blir valgt etter at lokale organer og grupper som bydelsutvalg, grendelag, vellag, historielag og lignende har uttalt seg. Av praktiske grunner vil det derfor være naturlig å gjennomføre én høringsrunde der høringspartene får uttale seg om både valg av navn og skrivemåte samtidig. Dette forutsetter selvfølgelig at administrasjonen har gjort et grundig forarbeid i samråd med navnekomiteen og/eller lokale organisasjoner og lokalmiljøet.

Saka sendes til stedsnavntjenesten

Kommunen sender saka sammen med innkomne høringsuttalelser til den regionale stedsnavntjenesten. Det letter arbeidet til stedsnavntjenesten dersom en kort begrunnelse for navnevalget og den foreslåtte skrivemåten er tatt med i saksdokumentene. I forbindelse med adressering er det også en fordel om det er lagt ved kartutsnitt som viser den aktuelle adresseparsellen.

Stedsnavntjenesten skal gi sin tilråding om skrivemåten av de foreslåtte navna innen to måneder. Dersom kommunen ber om det, kan stedsnavntjenesten også kommentere navnevalget, for eksempel når kommunen har flere forslag til navn på én og samme adresseparsell.

Vedtak

Etter at høringsuttalelsene er henta inn, og stedsnavntjenesten har kommet med sin tilråding, skal kommunen gjøre vedtak om skrivemåte. Saka avgjøres av det organet i kommunen som har vedtaksmyndighet i navnesaker.

Dersom det gjennom høringsuttalelsene og/eller tilrådinga fra stedsnavntjenesten kommer fram at det er tvil om skrivemåten av et eksisterende stedsnavn som skal brukes som del av et nytt adressenavn, bør det reises navnesak for skrivemåten av navnet i primærfunksjonen. Det kan for eksempel være at et gårds- eller bruksnavn ligger inne i Sentralt stedsnavnregister (SSR) med tre «godkjente» skrivemåter, Gjeksrød, Gjeksrud og Jeksrud. Navnet skal brukes som førsteledd i et nytt veinavn. Kommunen går inn for skrivemåten Jeksrudveien, mens stedsnavntjenesten tilrår Gjeksrødveien, som også er den skrivemåten som står på navneenhetsplassen i SSR. I slike tilfeller er det naturlig å vente med å gjøre vedtak om skrivemåten av adressenavnet til skrivemåten av navnet i primærfunksjonen er avklart. Slik unngår en at et seinere vedtak om skrivemåten av navnet i primærfunksjonen, altså for navnet som gårds- eller bruksnavn, blir forskjellig fra skrivemåten av navnet som adressenavn.

Det hender at det i vedtaksorganet blir lagt fram og også vedtatt helt andre navn enn det som er foreslått (såkalte "benkeforslag"). Dette er uheldig, blant annet fordi vedtaksorganet normalt ikke har nok kunnskaper om stedsnavn og navngiving i kommunen. Et slikt vedtak vil heller ikke være i samsvar med saksbehandlingsreglene i stedsnavnloven. Dersom et nytt forslag fremmes i vedtaksorganet, må saka derfor sendes tilbake til det organet som har forberedt den. Ny høringsrunde må gjennomføres, og forslaget skal sendes til stedsnavntjenesten for uttalelse før det kan behandles på nytt i vedtaksorganet.

Klage

Hva kan en klage på?

Etter stedsnavnloven er det bare skrivemåten av adressenavn som kan påklages, og ikke selve navnevalget. Vi kan tenke oss at en kommune har vedtatt et adressenavn: Nesøyaveien. Det lokale historielaget klager på vedtaket og mener navnet bør skrives Nesøyveien, som etter historielagets syn er mest i samsvar med vanlig norsk navnelaging. Dette vil være en klage på skrivemåte, og klagen skal behandles etter reglene i stedsnavnloven. Dersom det samme historielaget derimot klager på vedtaket og mener at den aktuelle adresseparsellen burde fått et helt annet navn, for eksempel Sørtorpet etter en nedlagt husmannsplass, faller denne klagen utenfor reglene i stedsnavnloven.

Hvem kan klage?

Hvem som har klagerett i en navnesak, går fram av stedsnavnlovens § 12. I saker som gjelder adressenavn og navn på kommunale anlegg og institusjoner, er det først og fremst lokale organisasjoner med tilknytning til navnet som har klagerett. Klageretten gjelder også for andre offentlige organer og virksomheter, som for eksempel Statens kartverk og andre som skal bruke det aktuelle navnet i tjenesten.

Eier eller fester har ikke klagerett på skrivemåten av et adressenavn etter stedsnavnloven, men skal etter matrikkelforskriftens § 50 (7) få anledning til uttale seg om adressetildelinga før kommunen tildeler eller endrer adresse. Adressenavnet er bare en del av adressetildelinga, og eventuelle klager eller innvendinger fra den som eier eller fester den aktuelle eiendommen, behandles etter reglene i forvaltningsloven.

Hvem skal klagen sendes til?

Klagen skal sendes til vedtaksorganet, det vil si til kommunen i saker som gjelder gate- og veinavn (adressenavn). Kommunen forbereder klagesaka på samme måte som ved førstegangsbehandlinga. Det vil blant annet si at navnet på nytt må ut på lokal høring og sendes til stedsnavntjenesten for uttalelse. Dersom klageren ikke får medhold av kommunen, skal saka sendes til Klagenemnda for stedsnavnsaker. Klagenemndas vedtak er endelig.

Sist oppdatert: 12. august 2019