Godt språk er god folkehelse

AV RAM GUPTA og ANDERS HUUSE KARTZOW

Leseforskning fra mange land viser at et godt skolevesen ikke er en garanti for gode leseferdigheter. Slik er det også i Norge. Ifølge forskere fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har en tredjedel av den voksne befolkningen vanskeligheter med å lese og forstå skriftlig helseinformasjon.

Tallet kommer frem i en artikkel som de samme forskerne publiserte i tidsskriftet Sykepleien Forskning (nr. 1/2014). Forfatterne plasserer tredjedelen i det de kaller bekymringsgruppen, og de bygger vurderingen på kriterier fra OECD.

Bekymringsgruppen

I bekymringsgruppen finner vi blant andre eldre, innvandrere, voksne med lite utdanning og personer som har dårlig helse, eller som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet. Urovekkende mange mennesker i landet vårt forstår altså ikke informasjonen de får fra helsevesenet. Hva skjer da?

Først og fremst vet vi at det påvirker den enkeltes evne til å ta vare på egen og pårørendes helse. Folk feilvurderer helsesituasjonen. De oppsøker ikke lege når de burde. De stiller ikke de riktige spørsmålene. Mange har problemer med å orientere seg i helsevesenets tilbud, og det er vanskelig å vurdere ulike helseråd opp mot hverandre.

Helsetekster kan være vanskelige å forstå, selv for personer som står utenfor bekymringsgruppen. Noen ganger skyldes det at tekstene er dårlig utformet. Og det gjør ikke situasjonen bedre at tekstene har mange fremmedord og mye sjargong. Hvem har ikke slitt med pasientbrev som er spekket med medisinske og juridiske fremmedord, for ikke å snakke om ubegripelige pakningsvedlegg i medisinen fra apoteket? Og når folk ikke forstår godkjent helseinformasjon, går de andre steder. De søker da heller på nettet og leser blader og aviser fulle av lettfattelig informasjon som ikke er kvalitetssikret av leger eller sykepleiere.

Argumentene

Fordi godt og klart språk er avgjørende for folkehelsa, er det viktig at helsevesenet tar ansvar for å sikre et godt helsespråk. Dette er god samfunnsøkonomi. Men det finnes også andre argumenter for at vi skal ha fokus på dette i helsevesenet.

Vi har en etisk/moralsk forpliktelse til å skrive tekstene våre på en måte som gjør at det ikke skaper frustrasjon og fremmedgjøring hos pasienter og pårørende. Hvordan vi skriver, er derfor en naturlig del av den helhetlige pasientomsorgen. At pasienter og pårørende forstår det vi skriver, er også avgjørende for at vi skal kunne ivareta samfunnsmandatet vårt, nemlig å sikre alle rett til likeverdige helsetjenester. Derfor kan dårlig helsespråk føre til at vi bryter grunnleggende pasientrettigheter.

I 2010 innførte amerikanske helsemyndigheter en nasjonal plan for klarspråk, der målet er å gjøre helsestoff lettere å lese for den jevne amerikaner. Planen er forankret i en egen lov og følges opp av alle føderale instanser. Det amerikanske folkehelseinstituttet skriver følgende på nettsidene sidene: «Vi forplikter oss til å bruke klarspråk i informasjonen til publikum.» Det er et eksempel til etterfølgelse.

Trenger en dytt

Det er viktig å ha politisk oppmerksomhet om klarspråk på alle nivåer i forvaltningen, særlig i helsevesenet. Det kan være en god idé å utarbeide en nasjonal plan for å forbedre helserelatert leseferdighet; her kan helsemyndighetene bidra. I mellomtiden er det vi som jobber i helsevesenet, vi som lager helsespråket, som må ta ansvar for språket vi møter pasientene med, det være seg i pasientbrev, i brosjyrer, på nettsider og andre steder der vi kommuniserer skriftlig.

Ansvaret betyr at helsevesenet må holde seg med kompetanse og kapasitet på feltet. Ikke minst må det bygges opp en kultur for et godt helsespråk. Men helsevesenet har liten eller ingen tradisjon for å arbeide med språklige problemstillinger. Oppmerksomheten er rettet mot å få de kliniske hjulene til å gå rundt. Slik må det selvsagt være, men det ene utelukker ikke det andre.

Hvordan oppnår vi den forståelsen i en hel samfunnssektor? Gulroten er en enorm gevinst for folkehelse og samfunnsøkonomi. Helsevesenet trenger en dytt. Er det noen der ute som vil hjelpe til?

-- Ram Gupta er kommunikasjonsrådgiver og Anders Huuse Kartzow likeverdsrådgiver ved Oslo universitetssykehus.