Україна – Ukraina

AV ERLEND LØNNUM

Ukrainsk er det offisielle språket i Ukraina og i nær slekt med russisk. Det finnes egne transkripsjonsregler for hvordan vi overfører ukrainske navn til norsk, slik det også er laget regler for andre kyrilliske skriftspråk og for nygresk. Oversikten får du på nettsidene til Språkrådet.

Janukovytsj og Kyiv

For eksempel skal navnet på den fungerende presidenten i Ukraina skrives Oleksandr Turtsjynov på norsk når vi transkriberer fra ukrainsk, mens navnene på forgjengeren Viktor Janukovytsj og den tidligere statsministeren Julija Tymosjenko transkriberes nettopp slik. Fra idrettsverdenen kjenner vi blant andre fotballspilleren Andrij Sjevtsjenko og bokseren Vitalij Klytsjko.

I Norge er imidlertid flere ukrainske byer kjent gjennom sine russiske navn. De russiske skrivemåtene Kiev, Lvov og Kharkov er eksempler på det. De ukrainske navnene skrives Kyiv, Lviv og Kharkiv. Norske aviser bruker ofte det russiske navnet på hovedstaden Kiev, samtidig som de ukrainske variantene Lviv og Kharkiv også har festet seg på trykk.

Den ukrainske hovedstaden skulle etter transkripsjonsreglene ha blitt «Kijev» fra russisk og «Kyjiv» fra ukrainsk, og landsnavnet Ukraina blir egentlig «Ukrajina». Men stater og noen store byer har andre innarbeidede skrivemåter.

Ukrainsk og russisk

Etter oppløsningen av statene Sovjetunionen og Jugoslavia har transkripsjon av kyrillisk utenom russisk og serbisk blitt et aktuelt tema. For ti år siden fastsatte det daværende Norsk språkråd allmenne regler for transkripsjon av ukrainske, hviterussiske, makedonske og bulgarske steds- og personnavn til norsk. Reglene ble utarbeidet i samråd med Institutt for østeuropeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo.

Langt på vei samsvarer det ukrainske regelsettet med reglene for russisk. De fleste bokstavene er like og passer godt inn i det samme systemet. Men noen har avvikende lydverdier og har derfor fått andre transkripsjonsmåter. De viktigste forskjellene gjelder bokstavene Ґ ґ (g), І i (i) og Ї ї (ji), som ikke finnes i russisk, og bokstaven и, som blir y fra ukrainsk og i fra russisk, bokstaven Г г (h), som ukrainsk сніг > snih (’snø’) versus russisk снег > sneg, og bokstaven Є є (je), som det ukrainske navnet Євген > Jevhen versus den russiske ekvivalenten Eвгений > Jevgenij.

Transkripsjonen av ikke-russiske bokstaver kommer i tillegg. Til vitenskapelig bruk har tidsskriftet Scando-Slavica laget et eget system for translitterasjon av kyrillisk. 

Kyrillisk

Både russisk og ukrainsk bruker varianter av det kyrilliske alfabetet. Det kyrilliske skriftsystemet bygger i hovedsak på det greske alfabetet og brukes i slaviske land med ortodoks religion.

Navnet kyrillisk er oppkalt etter Kyrillos, den greske apostelen som på 800-tallet misjonerte blant slavere. På 1700-tallet gjennomførte tsar Peter den store en skriftreform som forenklet alfabetet, og det danner grunnlaget for dagens kyrilliske alfabeter.

Det uttalte

Ukraina er på manges lepper, og det på to ulike måter her til lands. De som velger å følge ukrainske og russiske uttaleregler, omtaler landet som /ukra-ina/, med to selvstendige vokallyder og trykk på i-en, mens andre tyr til diftongen ai og uttaler det /ukraina/. Om den ene uttalen er bedre enn den andre, lar vi være uuttalt.

-- Erlend Lønnum er rådgiver i Språkrådet.