Hvordan skrives forkortelser av personnavn på norsk?
Ved initialforkortede personnavn settes i regelen punktum: B.B., F.-E.V., H.C. Andersen, Jens Chr. Gundersen, Storm P. – men en enklere punktumløs skrivemåte er alminnelig i uformell kommunikasjon: BB, F-EV.
Flere eksempler:
Ola P. Nordmann
Ola P.K. Nordmann
J.R.R. Tolkien
Skal det vere punktum etter nettadresser (URL-adresser) som står til slutt i eit avsnitt eller i ei setning?
Ja, det skal stå punktum etter slike adresser.
Det skaper ingen vanskar om ein set punktum, korkje for lesarar eller for elektroniske system. Ingen vil i dag tru at punktumet høyrer med til adressa.
Stemmer det at en nå skal bruke bare ett mellomrom etter punktum? I min utgave av Skriveregler (Aschehoug 1980) står det at det skal være to.
Ifølge standarden for kontordokumenter som kom to år seinere (1982), skal det være bare ett mellomrom etter punktum.
Den samme regelen gjelder komma, kolon, spørsmålstegn og utropstegn.
Du har rett i at det i tredjeutgaven fra 1980 av Finn-Erik Vinjes Skriveregler heter at det skal være to mellomrom etter punktum, men den utgaven er foreldet. Fjerdeutgaven (1984) slår fast at det skal være ett mellomrom. Manuskriptet til fjerdeutgaven ble gjennomgått av sekretariatet i Språkrådet i 1983.
Regelen ovenfor gjelder punktum før ny setning.
Forkortelser er en sak for seg. Etter siste punktum i forkortelsen (før neste ord) skal det selvsagt være mellomrom, men ikke etter punktum inni forkortelsen. Eksempler:
f.eks.
C.J. Hambros plass
Her var det andre regler før i tida.
Kan man sette punktum etter utropstegn?
Kort sagt: Nei! Utropstegn og punktum er alternativer til hverandre.
To unntak:
En tittel med utropstegn plassert til slutt i en setning kan ha punktum etter seg, slik:
Han hadde lest boka Ikke bry deg!.
Dette er et nesten ikke-eksisterende unntak som lett kan unngås.
Hvis det kommer et hermetegn etter utropstegnet, kan det stå punktum etter hermetegnet:
Han ropte «fy!».
Korleis skriv ein klokkeslett?
Når det gjeld heile timar, bruker vi tala frå 0 til 24:
Skal vi ha med minutt-talet, kan vi bruke fire siffer med eller utan punktum eller kolon. Ein eventuelt null føre timetalet kan sløyfast dersom ein brukar punktum. Her er alternativa:
Den utheva varianten har vore den desidert vanlegaste. Den siste skrivemåten vart godkjend i 2014.
Skal vi ha med både sekund og tidels sekund, set vi punktum eller kolon føre sekund òg, men komma føre tidels sekund:
Regelen for sportstider er den same.
Eg meiner å hugse at ein tidlegare kunne sløyfe punktum etter talet for dagen i månaden når månaden var skriven med bokstavar. Korleis er regelen no, heiter det berre 17. mai og 24. desember?
Ja, i dag er det obligatorisk å skrive 17. mai og 24. desember med punktum.
I ein periode var det høve til å sløyfe punktumet i datoar, men i 1998 vedtok Norsk språkråd at punktumet skulle setjast inn att.
Jeg lurer på om det er lov med punktum i overskrifter.
Det skal ikke være punktum til slutt i overskrifter eller titler.
Ifølge skrivereglene skal det ikke være punktum etter «visse frittstående tekstdeler», for eksempel overskrifter, underskrifter, innholdslister, margtitler og korte margtekster og ikke minst boktitler (på bokomslag) og avisnavn (i selve avishodet). Emnefelt i e-poster faller naturlig inn under den samme regelen.
Utropstegn og spørretegn kan en likevel bruke, om det passer.
Før en undertittel skal det i vanlig tekst settes punktum. (I litteraturlister brukes også kolon, avhengig av hvilken stil man retter seg etter.)
Bedre norsk. Språkråd for alle
Konfliktløsning. En hjelpebok for barn og foreldre
Skal det være to punktum etter en forkortelse som står til slutt i en setning? Eksempel: «Viser til samtale av 4. juni d.å..»
Nei, to punktum skal aldri stå etter hverandre.
I tilfeller som dette får punktumet til slutt i forkortingen en dobbeltfunksjon og markerer også avslutningen av setningen.
Står det et annet tegn til slutt, som kolon, spørsmålstegn eller utropstegn, har punktumet bare forkortelsesfunksjon og er obligatorisk, for eksempel slik: «Jeg er cand.jur.!»
Søk