Skal det stå komma etter Hei, og skal neste avsnitt starte med stor eller liten forbokstav?
Det skal berre stå komma dersom det kjem noko rett etter på same line, slik:
Hei, Sara
Hei, alle saman!
Dette gjeld både e-post, vanlege brev og trykksaker.
Utropsteiknet er valfritt i begge tilfelle, og i begge tilfelle skal neste avsnitt innleiast med stor forbokstav.
Det skal derimot ikkje vera komma etter Hei eller andre tiltaleord som står åleine som innleiingshelsing. Det kan ev. stå utropsteikn i staden. Altså til dømes slik:
Hei!
Har du det bra?
eller:
Hei, Sara
Har du det bra?
Legg merke til at teksten etter helsinga byrjar med stor forbokstav.
Dersom framhaldet står på same lina, kan det vera best å setja eit eit skiljeteikn etter namnet, men elles gjeld den same regelen:
Hei, Sara! Har du det bra? / Hei, Sara. Har du det bra? / Hei, Sara, har du det bra?
Fleire tips om språkbruk i e-post kan du finne på nettsidene våre og i Statsspråk nr. 4–2008.
Kan man ha tre utropstegn på rad, slik man ser mange steder? Norsklæreren min mener forresten at utropstegnet blir brukt for mye i dag. Har han rett i det?
Vi vil nok gi læreren din rett. Man kan godt spare litt på virkemidlene. Hovedregelen er at vi bruker (ett) utropstegn for å vise at noe er ment som et utrop, en ordre, en oppfordring eller et ønske. Eksempel:
Sett deg!
Velkommen til bords!
Også særlig følelsesladde ytringer kan fortjene et utropstegn.
I vanlig sakprosa er det nok med ett tegn. Man kan ty til to tegn der der virkelig trengs. Flere bør man ikke bruke.
Det er ikke nødvendig å bruke utropstegn i bruksanvisninger, instrukser og lignende. Eksempel:
Skriv her.
Vær vennlig og svar straks.
Skal det være mellomrom foran spørsmåls- og utropstegn på norsk?
Nei, det skal ikke være mellomrom foran disse tegnene, akkurat som det ikke skal være mellomrom foran komma, kolon eller punktum.
Stadig vekk ser jeg teksting på tv slik som dette: «Hva!?» og «Dette kan du da ikke mene!?» Noen ganger står det til og med flere spørsmålstegn og flere utropstegn sammen.
Da jeg gikk på skolen, var ikke slik tegnsetting lov. Er det nye regler for dette?
Reglene er de samme som før. I utgangspunktet skal en ikke kombinere skilletegn, heller ikke utropstegn og spørsmålstegn, men velge ett av dem.
I eksemplene dine kan man bruke utropstegn hvis det viktigste er å markere ettertrykk (spørsmålet ligger da i selve ordvalget eller ordstillingen). Ellers er det riktig med spørsmålstegn.
Generelt er det grunn til å advare mot språklig inflasjon, dvs. overdreven og ukritisk bruk av populære språklige virkemidler som i neste omgang fører til at virkningen svekkes. Det gjelder også bruk av skilletegn.
Dette rådet gjelder ikke der overdrivelse er et poeng i seg selv, slik det for eksempel ofte er i tegneserier.
Kan man sette punktum etter utropstegn?
Kort sagt: Nei! Utropstegn og punktum er alternativer til hverandre.
To unntak:
En tittel med utropstegn plassert til slutt i en setning kan ha punktum etter seg, slik:
Han hadde lest boka Ikke bry deg!.
Dette er et nesten ikke-eksisterende unntak som lett kan unngås.
Hvis det kommer et hermetegn etter utropstegnet, kan det stå punktum etter hermetegnet:
Han ropte «fy!».
Har dere noen synspunkter på tegnbruk etter retoriske spørsmål?
Hvis spørsmålet har den minste karakter av utbrudd, kan du trygt bruke utropstegn. Det er hovedregelen for retoriske spørsmål. Men du kan også følge språkfølelsen din og sette spørsmålstegn der du finner det mest naturlig.
Her er noen eksempler på retoriske spørsmål som man med fordel kan sette utropstegn etter:
Man kan på denne måten skille mellom Ikke sant? (mer eller mindre oppriktig spørsmål eller bønn om stadfesting) og det bekreftende og entusiastiske Ikke sant! (nyere kortvariant av Ja, ikke sant!).
Søk