Skal det være mellomrom foran spørsmåls- og utropstegn på norsk?
Nei, det skal ikke være mellomrom foran disse tegnene, akkurat som det ikke skal være mellomrom foran komma, kolon eller punktum.
Vi vet at det ved vanlig bruk av likhetstegn (=) skal være et mellomrom (et ekstra breddesteg) foran og etter tegnet.
Men hvordan blir dette ved kjemiske formler som har et likhetstegn inni seg, for eksempel «CH2=CHCOOH»? Skal det her være mellomrom på begge sider av likhetstegnet?
Nei, det skal ikke være mellomrom. Dobbeltstreken i slike formler er ikke noe likhetstegn, men står for det som i kjemien kalles en dobbeltbinding.
I kjemiske forbindelser forekommer både enkelt-, dobbelt- og trippelbindinger. Slike bindinger angis med henholdsvis enkeltstrek, dobbeltstrek og tredobbelt strek – uten mellomrom før og etter. De skrives (eller tegnes/trykkes) forresten ikke alltid horisontalt.
Du kan finne flere eksempler og nærmere regler i Ordbok for fysikk og kjemi til skolebruk, Norsk språkråds skrifter nr. 7, Oslo 2000.
Skal det vere mellomrom mellom paragrafteiknet og talet etter? Er det med andre ord rett med «§17» eller med «§ 17»?
Det skal vere mellomrom mellom paragrafteiknet og talet. Skriv «§ 17».
Ein må sjå på teiknet som ein forkorta skrivemåte for ordet, og i formuleringa «paragraf sytten» ser ein straks at det må vere mellomrom.
Bruk hardt mellomrom, så skil ikkje teiknet og talet lag ved lineskifte.
Skal ein skrive 25 % eller 25%? Kan ein forresten skrive mellom 25 og 30 %, eller må ein setje inn prosentteiknet etter begge tala?
Det rette er 25 %, med mellomrom mellom sifferet og prosentteiknet.
Det blir som når ein skriv prosent med bokstavar eller med forkortinga «pst.».
Bruk gjerne det som heiter hardt eller fast mellomrom, så skil ikkje talet og teiknet lag ved linjeskift.
Du kan skrive mellom 25 og 30 % , slik du ville ha skrive mellom 25 og 30 prosent, men det er òg rett å skrive prosentteiknet to gonger.
Jeg har skrevet barne-og ungdomsidrett på denne måten. Er det riktig stavemåte?
Nei, det mangler et mellomrom. Det skal være barne- og ungdomsidrett.
Barne- og ungdomsidrett er en avkortet måte å skrive barneidrett og ungdomsidrett på. Orddelen idrett er sløyfet det første stedet for å slippe gjentakelse. Fjerner du mellomrommet, blir det som om det stod barneidrettog ungdomsidrett.
Hvordan skrives forkortelser av personnavn på norsk?
Ved initialforkortede personnavn settes i regelen punktum: B.B., F.-E.V., H.C. Andersen, Jens Chr. Gundersen, Storm P. – men en enklere punktumløs skrivemåte er alminnelig i uformell kommunikasjon: BB, F-EV.
Flere eksempler:
Ola P. Nordmann
Ola P.K. Nordmann
J.R.R. Tolkien
Stemmer det at en nå skal bruke bare ett mellomrom etter punktum? I min utgave av Skriveregler (Aschehoug 1980) står det at det skal være to.
Ifølge standarden for kontordokumenter som kom to år seinere (1982), skal det være bare ett mellomrom etter punktum.
Den samme regelen gjelder komma, kolon, spørsmålstegn og utropstegn.
Du har rett i at det i tredjeutgaven fra 1980 av Finn-Erik Vinjes Skriveregler heter at det skal være to mellomrom etter punktum, men den utgaven er foreldet. Fjerdeutgaven (1984) slår fast at det skal være ett mellomrom. Manuskriptet til fjerdeutgaven ble gjennomgått av sekretariatet i Språkrådet i 1983.
Regelen ovenfor gjelder punktum før ny setning.
Forkortelser er en sak for seg. Etter siste punktum i forkortelsen (før neste ord) skal det selvsagt være mellomrom, men ikke etter punktum inni forkortelsen. Eksempler:
f.eks.
C.J. Hambros plass
Her var det andre regler før i tida.
Hva er reglene for mellomrom i forbindelse med skråstreker?
Skråstrek brukes hovedsakelig for å skille ord for alternativer. Hvis det bare er ett ord på hver side av skråstreken, settes alt uten mellomrom:
Hvis det er to eller flere ord på den ene siden (eller begge), skal det være mellomrom både før og etter skråstreken:
Flere eksempler:
Hvis alle er enige om reglene, blir dette entydig:
Men det spørs om det er fornuftig å stole på at folk kjenner regelen. Det kan være best å skrive om i slike tilfeller.
Søk