Språkspørsmål og svar

Svar

Ordene bøyes slik som nedenfor.

Skråstreken står for valgfrihet, B står for bokmål og N for nynorsk.

Kvantum går nøyaktig som faktum.

B
et faktum – faktumet
flere fakta – alle faktaene

N
eit faktum – faktumet
fleire fakta – alle faktaa / fleire faktum – alle faktuma

Sammensetningsformen er fakta-.

Mange um-ord har en egen «latinsk» flertallsstamme som slutter på -a i stedet for -um (flere fakta). Bare i nynorsk kan man valgfritt fortsette med um-stammen i flertall. Ordet blir da et helt regelrett intetkjønnsord på linje med (flere) hus – (alle) husa.

Se mer om fakta under «Aktuelt ord».

B
et medium – mediet
flere medier – alle mediene / alle media

N
eit medium – mediet
fleire medium – alle media

Som medium bøyes også alle sammensetninger med ordet, for eksempel massemedium.

Merk at sammensetningsformen er medie-, for eksempel mediebedrift, medielinja.

Ord på -ium har ikke den latinske flertallsstammen -a. De bøyes som vanlige intetkjønnsord i flertall når -um er sløyfet. Der vi finner -a, som i alle media, er det en radikal bokmålsform vi har for oss (på linje med husa). Bare i radikalt bokmål og i nynorsk kan man skrive «i media er det slik og slik», ellers heter det «i mediene».

Ord på -ium og -eum (som museum) mister -ium også i bestemt form entall (museet). I bokmål hører -ium/-eum altså bare til i ubestemt entall, det som er oppslagsformen i ordboka. I nynorsk derimot kommer -ium/-eum inn igjen i ubestemt form flertall. (Intetkjønnsord har alltid identisk form i ubestemt form entall og flertall i nynorsk, jf. eit hus – fleire hus.)

Svar

Hespet er nok i hovedsak et nyere tradisjonsbrudd. Det heter tradisjonelt ei hespe – den hespa i de dialektene der det ikke heter ein hespel – den hespelen.

Hvis ordet tradisjonelt hadde vært et intetkjønnsord i særlig mange dialekter, ville det ha blitt fanget opp av Norsk Ordbok, der slikt pleier å være registrert. Se klipp nedenfor.

Spekulasjon: Hvis man har lært ordet et hespetre før man har hørt om ei hespe, kan man fort komme til å si og skrive et hespe når man tar dette ordet i bruk. Problem: De unge kjenner kanskje ikke hespetre så godt lenger heller. Ellers kan det hende at intetkjønnsordet garn har påvirket hespe, jf. garnhespe.

Vi kan heller ikke utelukke «kjevlefaktoren». Kjevle er tradisjonelt et intetkjønnsord de fleste steder, men stadig flere sier nå ei kjevle, og det er til og med tatt inn i rettskrivningen. Vi kan regne med at mange som sier ei kjevle, fremdeles retter til et kjevle. Det er ikke rart om de da «retter» hespe på samme måte. (Dette er såkalt hyperkorreksjon, eller «retting til feil»).

Svar

De to siste alternativene er korrekte, men bare innenfor hver sin målform! Slik er flertallsbøyningen i bokmål og nynorsk:

Bokmål: i sosiale medier
Nynorsk: i sosiale medium

Bokmål: i de sosiale mediene/media
Nynorsk: i dei sosiale media

Endelses-a-en kan betraktes som et lån i seg selv eller som en norsk a-endelse. Hvis man ser det på den siste måten, går det inn i dette systemet:

flere medier – alle mediene/media
flere podier − alle podiene/podia
flere epler – alle eplene/epla
flere hus – alle husene/husa

Se også denne artikkelen om bøyning av medium.

Svar

Ordet medie finnes ikke i rettskrivningen. Det heter medium, og det bøyes akkurat som f.eks. akvarium:

et medium – mediet – medier – mediene ELLER media (bokmål)
eit medium – mediet – medium – media (nynorsk)

Institutt for medier og kommunikasjon blir altså på nynorsk Institutt for medium og kommunikasjon. Massemedium og multimedium bøyes som medium alene.

Sammensetningsformen er medie- i begge målformer: mediebransjen, multimedieteknologi. Det er parallelt med sammensetninger med andre ord på -ium, som studiepoeng og laboratorieforsøk (av studium og laboratorium).

Merk at (alle) media i bestemt form flertall på bokmål kan regnes som en radikal form på linje med f.eks. (alle) amfibia, podia, epla eller husa. Skal man være konsekvent, bør man da skrive husene som er omtalt i mediene / husa som er omtalt i media.

Ofte brukes media uten rot i bøyningssystemet, jf. Aftenposten multimedia, der det siste vel betyr det samme som multimedier. Media i ubestemt flertall har riktignok vært innenfor rettskrivningen før (flere massemedia), men hverken dette eller media brukt som et ubøyelig massesubstantiv regnes som korrekt i dag.

Svar

Ja, det heter «flere balltrær». Du kan også skrive «flere balltre», men det passer best hvis du ellers skriver «flere tre».

I Bokmålsordboka står det to bøyingsmønster i flertall:

1) flere trær – trærne
2) flere tre – trea

1) flere balltrær – balltrærne
2) flere balltre – balltrea

Utdyping for spesielt interesserte følger nedenfor. Svaret på hespetre-spørsmålet kommer helt til slutt.

Dialektforskjell: flere tre eller flere trær

Det går fram av mønstrene at «flere balltre» i stedet for «balltrær» i prinsippet er reservert for dem som sier «balltrea» i bestemt form. «Flere tre – alle trea» o.l. er det kanskje vanligste i tradisjonelt norsk talemål, men i skrift regnes det som radikalt bokmål, som mange er redde for å bruke eller bli assosiert med. «Flere balltre» er også i prinsippet reservert for dem som skriver «flere tre», men det er ikke strengt forbudt å bryte prinsippet.

Ordet «tre» bøyes tradisjonelt likt alene og i sammensetninger

Ordet tre viser ikke bare til et botanisk individ med røtter. Det kan også bety et stykke tre eller redskap av tre, som i balltre, bogtre og mangletre. Da følger bøyingen av tre (flere trær) tradisjonelt med på kjøpet. Søker vi i eldre litteratur (se nb.no), ser det ut til å være opplagt for dem som ellers skriver trær, at det også heter balltrær, bogtrær og mangletrær. På attenhundretallet skrev man forresten boldtræer, etter dansk skikk.

Forenkling av bøyning

Det er typisk for yngre språk at dominerende grammatiske mønster (som vanlig -er/-ene-bøying) overtar. Det gjelder særlig der forbindelsen til det uregelmessig bøyde grunnordet er svekket ved metafor (løvetenner > løvetanner), eller ved andre avvik fra grunnbetydningen (her: at det gjelder et redskap av et visst materiale, ikke et botanisk individ). Minkende kjennskap til tingen, koplet med minkende overføring av ordet mellom generasjonene, fremmer utviklingen. Hvis det avvikende ordet er vanlig nok i omgivelsene, holder bøyingen seg bedre. Men det er jo blitt færre balltrær, bogtrær og mangletrær med åra. (Sikkert også færre hespetre, mer om det nedenfor.)

Formen -trær i sammensetninger om slikt som ikke er planter, er utsatt også av en annen grunn. Det geografisk mest utbredte i norsk talemål har vært fle(i)re tre og dermed fle(i)re balltre, bogtre og mangletre. Tre og kne går i mye talemål ganske enkelt som f.eks. kre og fe, alene eller sammensatt. Enten man sier flere trær eller flere tre, vil man derfor sjelden ha hørt den uregelmessige formen -trær i spesielle sammensetninger.

Valgets kval

For dem som sier flere tre – trea, er valget enkelt. Det samme gjelder dem som har den gamle følelsen for trær i alle former. Men vi har en voksende gruppe som faller mellom to stoler: de som sier trær, men ikke føler en sterk grammatisk forbindelse mellom vanlig tre og tre i spesielle sammensetninger. De må enten godta det systemrette skriftlige balltrær eller omfavne den formen som kan knyttes til «flere tre» og radikalt bokmål, altså flere balltre. En standardbøying for substantiv à la *balltrer eller *balltreer er uansett ikke tillatt etter rettskrivningen.

Hespetre og bestemt form flertall

Hespetre kommer i en kategori for seg, eller i to, for det er både et redskap og en metaforisk personbetegnelse. Hespetrær er ikke innenfor rettskrivningen, uten at det er helt klart hvorfor. Kanskje har mangelen på et dansk motstykke (-træerne) spilt inn, men det er ingen tvil om at mange som sier og skriver trær, har sagt og skrevet hespetrær, om enn kanskje delvis for moro skyld. Uansett skal det ifølge rettskrivningen hete:

flere hespetre – hespetrea
flere hespetre – hespetreene

Kanskje ville du likt å ha et tilsvarende mønster for balltre?

Svar

Når det gjelder ubestemt flertall av intetkjønnsord på bokmål, er det vanskelig å gi enkle regler.

Flerstavingsord

Bare -er

Ord med e-utlyd (eple, stykke) har -er i flertall på bokmål:

flere epler, flere stykker

Valgfri -er

Lånord som slutter på en annen vokal enn -e, har oftest valgfrihet:

flere drama/dramaer, firma/firmaer, miljø/miljøer, nivå/nivåer, skjema/skjemaer, tema/temaer

Det samme gjelder ord med konsonantutlyd. Her finner vi blant annet kontor:

flere album/albumer, alternativ/alternativer, apotek/apoteker, apparat/apparater, argument/argumenter, arrangement/arrangementer, bibliotek/biblioteker, departement/departementer, distrikt/distrikter, dokument/dokumenter, fenomen/fenomener, hotell/hoteller, motiv/motiver, nitrat/nitrater, organ/organer, papir/papirer, poeng/poenger (sjeldnere p.-er i sport), prinsipp/prinsipper, problem/problemer, program/programmer, prosjekt/prosjekter, selskap/selskaper, sertifikat/sertifikater, system/systemer, universitet/universiteter

Brorparten er lånord. Ved disse ordene står koden n3 i Bokmålsordboka.

Spesielle grupper

De fleste ord på -um og -eum/-ium er en sak for seg. Her er henholdsvis -a og -eer/-ier de vanlige formene. Ved disse ordene står bare koden n i nettordboka. Trykk på koden for å få den nøyaktige bøyningen.

flere fakta
flere mysterier

Enstavingsord (og sammensetninger med slike)

Uten -er

Merk først at de aller fleste enstavingsordene slipper bøyning i flertall:

flere barn, hus, lam, strå, tak, vers osv.

Disse er markert med n1 i Bokmålsordboka.

Med -er

På den andre siden er det noen få som faktisk skal ha -er i flertall, f.eks.

flere tøyer, salter

Disse er merket med n i Bokmålsordboka.

Valgfri -er

Så er det altså de som kan få -er i flertall, valgfritt. De er markert med n3 i ordboka. Dette er en blandet gruppe historisk sett. Noen er gamle lånord:

flere brev/brever, fartøy/fartøyer, felt/felter, gods/godser, kart/karter, punkt/punkter, skilt/skilter, skjørt/skjørter, stoff/stoffer, verb/verber

Her kan man velge å følge hovedmønsteret i norsk (flere brev, fartøy osv.) uten at det volder problemer, men særlig stoffer kan av og til ha en presiserende verdi.

Vi har også noen gamle arveord med valgfri bøyning:

flere blad/blader, bord/border, fat/fater, huller og verker.

Flertalls-er var vanligere før. Stilnivå kan styre valget i noen tilfeller, for eksempel er huller relativt oftere brukt om teoretiske hull enn om hull i håndfaste ting, og høl heter bare høl i flertall.

Merk forresten nyansen ved bryster: Denne formen er vanligere når ordet viser til de brystene kvinner har to av, enn ellers.

Endelsen -er fra sør

Dansk har flere flertallsendelser enn norsk i intetkjønn (vi kan finne både -er og -e der vi har -er eller ingenting). Dansk er den historiske hovedgrunnen til at vi har flertallsendelser i intetkjønnsord i skriftmålet. Men i noen tilfeller kan norske dialekter/sosiolekter med mer flertalls-er enn annen norsk ha spilt en viktig rolle. Det gjelder særlig sørøstnorsk og bergensk. I visse varianter av sørøstnorsk (men ikke i bokmål) finner vil til og med former som flere huser.

Endelsen -er i ord som har hatt et annet kjønn før

En undergruppe med intetkjønnsord hatt et annet kjønn i eldre tid, som krevde r-endelse i flertall da. Her finner vi også en del mer hjemlige ord, f.eks. kinn/kinner (før hunkjønn), lodd/lodder (hankjønn, jf. en lott), skrift/skrifter (hunkjønn), syn/syner (hunkjønn). To eksempler på obligatorisk -er er flere lemmer og steder (hankjønn, jf. nynorsk stader). Det er ikke noen nødvendig sammenheng mellom -er i disse ordene og -er i de andre ordene som er nevnt i denne artikkelen.

Hva skal jeg velge?

Formvalget i enstavingsordene klarer folk stort sett å gjennomføre på egen hånd, på grunnlag av språkfølelsen. Vi får flere spørsmål om typen kontorer, og noen forteller at de har både sterke og uklare følelser for de ulike formene. Det er ikke så rart. Noen føler at formene med -er er mest tradisjonsrette innenfor skriftmålet, og det kan de ha rett i. Andre synes at nettopp disse formene virker barnslige, kanskje fordi de representerer utjevning av substantivbøyningen.

Om vi leter etter nytteverdien av -er, finner vi den helst i kjemien (jf. nitrater og obligatorisk salter). Her kan det være upraktisk å sløyfe endelsen. Ellers er behovet for skille mellom entall og flertall sjelden stort. De færreste savner formen flere huser.

Det er fritt valg mellom formene der det ikke er betydningsnyanser (se ordboka). Man behøver heller ikke å være konsekvent (bortsett fra med hvert ord, selvsagt), men det kan være lurt å lage seg noen regler i stedet for å blande helt tilfeldig.

Svar

Ja, det er gale. Det rette er fleire hjelpemiddel og fleire lækjemiddel.

Inkjekjønnsordet middel heiter middel i fleirtal: eit middel – fleire middel, nett som eit hus – fleire hus. Vi får:

eit hjelpemiddel – hjelpemiddelet – fleire hjelpemiddel – alle hjelpemidla
eit lækjemiddel – lækjemiddelet – fleire lækjemiddel – alle lækjemidla

Ord som (eit) middel ikkje må forvekslast med

Det finst to hankjønnsord som minner om inkjekjønnsordet middel.

Det eine er (ein) midel ‘kapital, formue’. I fleirtal tyder det ‘pengar’. Rett nok kan midlar (pengar) vere nyttige middel, men ein må ikkje blande saman orda.

Det andre er middel ‘gjennomsnitt; middeltal’, som sjeldan blir bøygt med artiklar. Det er det ordet vi har i den gamle genitiven middels. Før heitte det helst medel og medels i nynorsk.