SøkSvar
Når det gjelder ubestemt flertall av intetkjønnsord på bokmål, er det vanskelig å gi enkle regler.
Flerstavingsord
Bare -er
Ord med e-utlyd (eple, stykke) har -er i flertall på bokmål:
flere epler, flere stykker
Valgfri -er
Lånord som slutter på en annen vokal enn -e, har oftest valgfrihet:
flere drama/dramaer, firma/firmaer, miljø/miljøer, nivå/nivåer, skjema/skjemaer, tema/temaer
Det samme gjelder ord med konsonantutlyd. Her finner vi blant annet kontor:
flere album/albumer, alternativ/alternativer, apotek/apoteker, apparat/apparater, argument/argumenter, arrangement/arrangementer, bibliotek/biblioteker, departement/departementer, distrikt/distrikter, dokument/dokumenter, fenomen/fenomener, hotell/hoteller, motiv/motiver, nitrat/nitrater, organ/organer, papir/papirer, poeng/poenger (sjeldnere p.-er i sport), prinsipp/prinsipper, problem/problemer, program/programmer, prosjekt/prosjekter, selskap/selskaper, sertifikat/sertifikater, system/systemer, universitet/universiteter
Brorparten er lånord. Ved disse ordene står koden n3 i Bokmålsordboka.
Spesielle grupper
De fleste ord på -um og -eum/-ium er en sak for seg. Her er henholdsvis -a og -eer/-ier de vanlige formene. Ved disse ordene står bare koden n i nettordboka. Trykk på koden for å få den nøyaktige bøyningen.
flere fakta
flere mysterier
Enstavingsord (og sammensetninger med slike)
Uten -er
Merk først at de aller fleste enstavingsordene slipper bøyning i flertall:
flere barn, hus, lam, strå, tak, vers osv.
Disse er markert med n1 i Bokmålsordboka.
Med -er
På den andre siden er det noen få som faktisk skal ha -er i flertall, f.eks.
flere tøyer, salter
Disse er merket med n i Bokmålsordboka.
Valgfri -er
Så er det altså de som kan få -er i flertall, valgfritt. De er markert med n3 i ordboka. Dette er en blandet gruppe historisk sett. Noen er gamle lånord:
flere brev/brever, fartøy/fartøyer, felt/felter, gods/godser, kart/karter, punkt/punkter, skilt/skilter, skjørt/skjørter, stoff/stoffer, verb/verber
Her kan man velge å følge hovedmønsteret i norsk (flere brev, fartøy osv.) uten at det volder problemer, men særlig stoffer kan av og til ha en presiserende verdi.
Vi har også noen gamle arveord med valgfri bøyning:
flere blad/blader, bord/border, fat/fater, huller og verker.
Flertalls-er var vanligere før. Stilnivå kan styre valget i noen tilfeller, for eksempel er huller relativt oftere brukt om teoretiske hull enn om hull i håndfaste ting, og høl heter bare høl i flertall.
Merk forresten nyansen ved bryster: Denne formen er vanligere når ordet viser til de brystene kvinner har to av, enn ellers.
Endelsen -er fra sør
Dansk har flere flertallsendelser enn norsk i intetkjønn (vi kan finne både -er og -e der vi har -er eller ingenting). Dansk er den historiske hovedgrunnen til at vi har flertallsendelser i intetkjønnsord i skriftmålet. Men i noen tilfeller kan norske dialekter/sosiolekter med mer flertalls-er enn annen norsk ha spilt en viktig rolle. Det gjelder særlig sørøstnorsk og bergensk. I visse varianter av sørøstnorsk (men ikke i bokmål) finner vil til og med former som flere huser.
Endelsen -er i ord som har hatt et annet kjønn før
En undergruppe med intetkjønnsord hatt et annet kjønn i eldre tid, som krevde r-endelse i flertall da. Her finner vi også en del mer hjemlige ord, f.eks. kinn/kinner (før hunkjønn), lodd/lodder (hankjønn, jf. en lott), skrift/skrifter (hunkjønn), syn/syner (hunkjønn). To eksempler på obligatorisk -er er flere lemmer og steder (hankjønn, jf. nynorsk stader). Det er ikke noen nødvendig sammenheng mellom -er i disse ordene og -er i de andre ordene som er nevnt i denne artikkelen.
Hva skal jeg velge?
Formvalget i enstavingsordene klarer folk stort sett å gjennomføre på egen hånd, på grunnlag av språkfølelsen. Vi får flere spørsmål om typen kontorer, og noen forteller at de har både sterke og uklare følelser for de ulike formene. Det er ikke så rart. Noen føler at formene med -er er mest tradisjonsrette innenfor skriftmålet, og det kan de ha rett i. Andre synes at nettopp disse formene virker barnslige, kanskje fordi de representerer utjevning av substantivbøyningen.
Om vi leter etter nytteverdien av -er, finner vi den helst i kjemien (jf. nitrater og obligatorisk salter). Her kan det være upraktisk å sløyfe endelsen. Ellers er behovet for skille mellom entall og flertall sjelden stort. De færreste savner formen flere huser.
Det er fritt valg mellom formene der det ikke er betydningsnyanser (se ordboka). Man behøver heller ikke å være konsekvent (bortsett fra med hvert ord, selvsagt), men det kan være lurt å lage seg noen regler i stedet for å blande helt tilfeldig.