Kan man sløyfe «om» i «det var som om», «å late som om», «det virker som om», «det ser ut som om» og lignende uttrykk? Er forresten «det virker som at» eller «ser ut som at» et brukbart alternativ?
Det går oftest bra å sløyfe om. Det er ikke nødvendig å ty til at.
Vi snakker her om hypotetiske sammenligninger der det kommer en leddsetning etter som (om). (I sammenligninger der bare substantiver er involvert, for eksempel «Gutten så ut som en mann», har om naturligvis ingenting å gjøre.)
I Det Norske Akademis ordbok finner man sitater som viser at både Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson og Sigrid Undset har klart seg uten «om»:
Faktisk var det vanligere å sløyfe «om» før i tida, men ikke helt uavhengig av de språklige omgivelsene.
Det finnes formuleringer der «om» oftest er med, for eksempel «som om det skulle være noe å bry seg om!». På den andre siden kan «som om» iblant virke for omstendelig. Stort sett kan man la magefølelsen avgjøre.
Etter å være finnes forresten også en beslektet formulering med liksom (uten om): Det var (lik)som tida stod stille. / Det var som (om) tida stod stille.
Disse variantene er altså likeverdige:
Det virker som (om) han mener det.
Det ser ut som (om) han mener det.
Vi har også:
Det ser ut til at han mener det.
«Det ser ut til» passer ellers best om slikt som sannsynligvis kommer til å skje (jf. utsikter):
Det ser ut til at det blir regn.
Svarbasen inneholder forresten en særskilt artikkel om den nyere formuleringen virker å være, som mange nå bruker i stedet for virker og virker som (om).
Nyere varianter som «later som at», «ser ut som at» og «virker som at» er strengt tatt overflødige.
Hva skal man bruke for å markere utelatt tekst, og hvordan?
Et avbrytningstegn eller utelatelsestegn finner du gjerne under betegnelsen ellipse i tekstbehandlingsprogrammet (Alt + 0133). Det ser ut som tre punktum etter hverandre, men det er ett sammensatt tegn bestående av tre prikker.
Hvis man bryter av en setning mellom to ord, skal det være mellomrom før de tre prikkene. Etter et avbrutt ord settes prikkene uten mellomrom:
Komma, spørsmålstegn og utropstegn står rett etter prikkene uten mellomrom. Det skal ikke stå noe punktum etter prikkene; det er tilstrekkelig markering av ny setning at det står stor forbokstav i setningen etter.
Tre prikker som står for utelatt tekst, skal ha mellomrom på begge sider. Dersom de står i en parentes, kommer mellomrommene før og etter parentesen, ikke inni den:
En parentes viser tydeligere at det dreier seg om utelating i sitatet og ikke et avbrudd i originalteksten. Bruk gjerne hakeparentes.
Barna mine svarer «Jeg vet!» i stedet for «Jeg vet det!». Strengt tatt sier de faktisk «Jæ veæt!», med sterkt trykk og ikke lite selvtillit. Er denne sløyfingen av «det» noe nytt? Og kan man skrive bare «Jeg vet!»?
Om det ikke er helt nytt, har det i alle fall spredt seg kraftig i den seinere tid, trolig under innflytelse av både engelsk «I know» og svensk «Jag vet». Dette må fremdeles regnes som en slags sjargong.
Man skriver sjelden «Jeg vet det» i vanlig sakprosa, så i de mer eller mindre muntlig pregede sjangrene der uttrykket brukes mest, blir det en smakssak om man sløyfer «det». Men man bør skrive «Jeg vet det» fullt ut hvis det ikke er viktig å formidle en viss muntlig stil.
Det tradisjonelle i norsk er altså «Jeg vet det», og den tradisjonelle kortvarianten til muntlig bruk er «Vet det». Man har altså heller sløyfet «jeg» enn «det».
Før var det dessuten vanligere å si «Jeg veit det», med den tradisjonelle diftongen ei.
Den nye diftongen du nevner, i «veæt», har rot i e (ikke i ei). Den er så å si utviklet under høyt trykk og høy temperatur. En trykksterk, intens og uttværet e blir nemlig lettere til eæ.
Søk