Svar
Det går oftest bra å sløyfe om. Det er ikke nødvendig å ty til at.
Vi snakker her om hypotetiske sammenligninger der det kommer en leddsetning etter som (om). (I sammenligninger der bare substantiver er involvert, for eksempel «Gutten så ut som en mann», har om naturligvis ingenting å gjøre.)
Det er som (om) de bare later som (om)!
I Det Norske Akademis ordbok finner man sitater som viser at både Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson og Sigrid Undset har klart seg uten «om»:
- [det var] som svimmelheden begyndte at gaa over
-
[barna] ropte ind; men han lod, som han ikke hørte
-
paa Torkild virket det som hendes rastløse flid skulde tjene til at døve en dyp utilfredshet
Faktisk var det vanligere å sløyfe «om» før i tida, men ikke helt uavhengig av de språklige omgivelsene.
Det finnes formuleringer der «om» oftest er med, for eksempel «som om det skulle være noe å bry seg om!». På den andre siden kan «som om» iblant virke for omstendelig. Stort sett kan man la magefølelsen avgjøre.
Etter å være finnes forresten også en beslektet formulering med liksom (uten om): Det var (lik)som tida stod stille. / Det var som (om) tida stod stille.
Nærmere om virke som (om), se ut som (om)
Disse variantene er altså likeverdige:
Det virker som (om) han mener det.
Det ser ut som (om) han mener det.
Vi har også:
Det ser ut til at han mener det.
«Det ser ut til» passer ellers best om slikt som sannsynligvis kommer til å skje (jf. utsikter):
Det ser ut til at det blir regn.
Svarbasen inneholder forresten en særskilt artikkel om den nyere formuleringen virker å være, som mange nå bruker i stedet for virker og virker som (om).
Som at
Nyere varianter som «later som at», «ser ut som at» og «virker som at» er strengt tatt overflødige.