Er tegnet for diameter en vanlig Ø, og skal det stå kolon mellom tegnet og tallet?
Diametersymbolet er strengt tatt en liten runding med en skråstrek gjennom (⌀), ikke en ø.
Under «Encodings» i den engelske Wikipedia-artikkelen om diameter står det hvordan du skriver tegnet. Hvis du ikke får det til, kan du ty til vanlig ø i stedet.
Ikke bruk kolon, men sett et hardt mellomrom mellom symbolet og tallet. Her er et eksempel fra en eldre lærebok i maskintegning.
Korleis refererer ein korrekt til temperaturar (grader celsius)? Er den rette skrivemåten 200°C eller 200 °C? Skal det vere mellomrom mellom talet og gradsymbolet eller ikkje?
Det kan skrivast 200° eller 200 °C.
Dersom C-en er med, skal det altså vere eit mellomrom etter talet. Bruk såkalla hardt mellomrom, så skil ikkje talet og teiknet lag ved lineskift.
Regelen er altså den same som for prosent: 100 %.
Vi vet at det ved vanlig bruk av likhetstegn (=) skal være et mellomrom (et ekstra breddesteg) foran og etter tegnet.
Men hvordan blir dette ved kjemiske formler som har et likhetstegn inni seg, for eksempel «CH2=CHCOOH»? Skal det her være mellomrom på begge sider av likhetstegnet?
Nei, det skal ikke være mellomrom. Dobbeltstreken i slike formler er ikke noe likhetstegn, men står for det som i kjemien kalles en dobbeltbinding.
I kjemiske forbindelser forekommer både enkelt-, dobbelt- og trippelbindinger. Slike bindinger angis med henholdsvis enkeltstrek, dobbeltstrek og tredobbelt strek – uten mellomrom før og etter. De skrives (eller tegnes/trykkes) forresten ikke alltid horisontalt.
Du kan finne flere eksempler og nærmere regler i Ordbok for fysikk og kjemi til skolebruk, Norsk språkråds skrifter nr. 7, Oslo 2000.
Skal det vere mellomrom mellom paragrafteiknet og talet etter? Er det med andre ord rett med «§17» eller med «§ 17»?
Det skal vere mellomrom mellom paragrafteiknet og talet. Skriv «§ 17».
Ein må sjå på teiknet som ein forkorta skrivemåte for ordet, og i formuleringa «paragraf sytten» ser ein straks at det må vere mellomrom.
Bruk hardt mellomrom, så skil ikkje teiknet og talet lag ved lineskifte.
Skal ein skrive 25 % eller 25%? Kan ein forresten skrive mellom 25 og 30 %, eller må ein setje inn prosentteiknet etter begge tala?
Det rette er 25 %, med mellomrom mellom sifferet og prosentteiknet.
Det blir som når ein skriv prosent med bokstavar eller med forkortinga «pst.».
Bruk gjerne det som heiter hardt eller fast mellomrom, så skil ikkje talet og teiknet lag ved linjeskift.
Du kan skrive mellom 25 og 30 % , slik du ville ha skrive mellom 25 og 30 prosent, men det er òg rett å skrive prosentteiknet to gonger.
Jeg holder på å lage en årsberetning. Kan jeg bruke prosenttegn (symbolet %) i den løpende teksten, eller må jeg skrive «prosent»?
Det finnes ingen regel som forbyr bruk av prosenttegn i løpende tekst. Men husk å bruke siffer hvis du først bruker prosenttegn, og husk mellomrom før tegnet.
I forlagsverdenen, i avisredaksjoner og andre steder er det likevel en utbredt skikk å skrive «prosent» i løpende tekst, enten tallene er skrevet med siffer eller bokstaver. Det tar selvsagt mer plass, men det gir teksten et roligere preg. Innenfor enkelte fag kan det rå andre konvensjoner, som man bør respektere.
Noen steder, for eksempel i brødteksten i statsbudsjettet, brukes forkortelsen «pst.» på samme måte som man ellers bruker prosenttegnet.
Avledninger og sammensetninger med prosent (som f.eks. volumprosent) skrives alltid med bokstaver.
I oppstillinger, på figurer og skjemaer o.l. brukes nesten alltid prosenttegn.
Når man først bruker prosenttegn, må man skrive tallet med siffer, ikke bokstaver. Det skal være mellomrom mellom tall og prosenttegn.
Et praktisk råd til slutt: For å unngå at tallet og tegnet havner på hver sin linje, kan man bruke «fast mellomrom» ved inntasting. I Windows gjør du dette ved å holde Ctrl og Shift nede samtidig mens du bruker mellomromstasten.
Hva skal man bruke for å markere utelatt tekst, og hvordan?
Et avbrytningstegn eller utelatelsestegn finner du gjerne under betegnelsen ellipse i tekstbehandlingsprogrammet (Alt + 0133). Det ser ut som tre punktum etter hverandre, men det er ett sammensatt tegn bestående av tre prikker.
Hvis man bryter av en setning mellom to ord, skal det være mellomrom før de tre prikkene. Etter et avbrutt ord settes prikkene uten mellomrom:
Komma, spørsmålstegn og utropstegn står rett etter prikkene uten mellomrom. Det skal ikke stå noe punktum etter prikkene; det er tilstrekkelig markering av ny setning at det står stor forbokstav i setningen etter.
Tre prikker som står for utelatt tekst, skal ha mellomrom på begge sider. Dersom de står i en parentes, kommer mellomrommene før og etter parentesen, ikke inni den:
En parentes viser tydeligere at det dreier seg om utelating i sitatet og ikke et avbrudd i originalteksten. Bruk gjerne hakeparentes.
Eg lurer på om det finst nokon retningslinjer for bruken av teiknet &, altså ‘og’. Kan ein til dømes utan vidare skrive «stil & farge» eller «tid & stad»? Og kva heiter teiknet?
I vanleg tekst bør ein ikkje nytta teiknet &. Det høyrer heller ikkje heime i offentlege namn og nemningar.
På norsk tyder & alltid ‘og’. Det var lenge nesten berre nytta i firmanamn, til dømes «Jensen & Co.». Det er òg tradisjonelt nytta mellom namn på samforfattarar, som i «Koht & Skard», men dette er ikkje obligatorisk.
I nyare tid er det teke i bruk som eit verkemiddel i poesi og kunst. Ikkje minst har marknadsførarar og andre kommersielle aktørar nytta det til å piffa opp namn og nemningar og gje dei ein lett retro-dåm.
Teiknet bør ikkje takast i allmenn bruk. Det vil mellom anna vanskeleggjera søking i basar og på nettet. Men der det er brukt tradisjonelt og fyller ein funksjon, er det ikkje noko problem. Ein får sjølv vurdera om det er for moteprega.
Teiknet & blir gjerne kalla et-teikn, fordi det opphavleg gjev att den latinske konjunksjonen et, som tyder ‘og’. I Cappelens Stor norsk-engelsk ordbok står det dessutan at teiknet blir kalla «ampersand el. kommersielt og-tegn».
Søk