Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Dette er språklova

Kva språk omfattar språklova? Kven har rettar og plikter? Korleis kan offentlege organ oppfylle krava i språklova?


Språklova skal styrke norsk språk og fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk. Lova skal sikre at norsk held fram med å vere hovudspråket i Noreg, og at norsk skal kunne brukast på alle område i samfunnet. Men språklova gjeld ikkje berre norsk: Lova slår fast at samiske språk skal brukast, utviklast og styrkast. Lova skal medverke til at norsk teiknspråk og dei nasjonale minoritetsspråka i Noreg blir verna og fremma.

Enkelt sagt gir lova plikter til det offentlege og rettar til private rettssubjekt (enkeltpersonar og private verksemder).

Oppbygging og verkeområde

Språklova regulerer den stillinga som norsk og andre språk har i Noreg.

Den første delen av lova (paragraf 1 til 7) gir ein offisiell status til ulike språk:

Desse fire statusane inneber at staten anerkjenner språka som viktige på kvar sin måte.

Konkrete rettar som gjeld urfolksspråk, nasjonale minoritetsspråk eller norsk teiknspråk, er nedfelte i andre lover. Til dømes står reglar om rett til språkopplæring i opplæringslova. Det kan du lese meir om i omtalen av dei enkelte språka.

Den andre delen av lova (paragraf 8 til 20) inneheld spesifikke reglar om bruk av språk i det offentlege, særleg om bruken av bokmål og nynorsk. Denne delen inneheld både pliktar for staten og spesifikke rettar for innbyggjarane.

Kva språk omfattar språklova?

Språklova omfattar norsk (bokmål og nynorsk), samiske språk, dei nasjonale minoritetsspråka (kvensk, romani og romanes) og norsk teiknspråk.

Statusen som språklova gir desse språka, skal vere ein garanti for at staten oppfyller dei språklege rettane som brukarane av språka har fått gjennom lovverk og internasjonale avtalar.

Nyare minoritetsspråk i Noreg (til dømes urdu og polsk) har ikkje den samme statusen og er ikkje omfatta av språklova.

Kven har plikter etter språklova?

Offentlege organ har plikter etter lova. Nokre plikter er for alle offentlege organ, nokre er berre for statlege og fylkeskommunale organ. Her er ei oversikt.

Plikter for alle offentlege organ

Alle offentlege organ (statlege, fylkeskommunale og kommunale) skal

  • bruke, utvikle og styrke norsk språk (bokmål og nynorsk)
  • bruke, utvikle og styrke samiske språk
  • følge den offisielle rettskrivinga for bokmål og nynorsk
  • fremme nynorsk, som er det minst brukte skriftspråket
  • kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa
  • verne og fremme norsk teiknspråk og dei nasjonale minoritetsspråka
  • ta imot førespurnader på svensk og dansk

Les meir om

Plikter for statlege og fylkeskommunale organ

Statlege og fylkeskommunale organ skal følge reglane for bruk av bokmål og nynorsk i offentleg sektor (sjå språklova paragraf 11 til 18).

Ved
• universiteta
• dei statlege høgskolane og andre statlege skolar
• vidaregåande skolar
• domstolane
• forliksråda
• påtalemakta
gjeld reglane for bruk av bokmål og nynorsk berre for den administrative delen av verksemda.

Kven har rettar etter språklova?

Kommunar, fylkeskommunar og enkeltpersonar og private verksemder (private rettsubjekt) har rettar etter lova.

Kommunar

Kommunar har rett til å krevje at statlege og fylkeskommunale organ skal kommunisere med dei på det skriftspråket som kommunane sjølve har vedteke at dei skal bruke (anten nynorsk eller bokmål).

Fylkeskommunar

Fylkeskommunar har rett til å krevje at statlege og andre fylkeskommunale organ skal kommunisere med dei på det skriftspråket som fylkeskommunane sjølve har vedteke at dei skal bruke (anten nynorsk eller bokmål).

Enkeltpersonar og private verksemder (private rettsubjekt)

Enkeltpersonar og private verksemder har rett til

  • å få informasjon frå offentlege organ på norsk
  • å få informasjon frå offentlege organ på klart og korrekt språk
  • å få svar frå statlege og fylkeskommunale organ på det norske skriftspråket dei ønsker
  • å få løyve og faste formular (til dømes skattekort og førarkort) på det norske skriftspråket dei ønsker
  • å bruke svensk eller dansk i kontakt med offentlege organ

Språklova i praksis

Språkrådet si rolle

Språkrådet fører tilsyn med korleis sentrale og regionale statsorgan etterlever desse reglane i språklova:

• paragraf 10 andre leddet om namn på statsorgan
• paragrafane 12 til 17 om bruk av bokmål og nynorsk

Fant du det du lette etter?