SøkKlart språk
Offentlige organ har en lovfestet plikt til å bruke klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa.
Offentlige organ har en lovfestet plikt til å bruke klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa.
Språkloven paragraf 9 («klarspråksparagrafen») slår fast at offentlige organ skal bruke et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa.
At språket skal være «klart», vil blant annet si at det er god struktur og sammenheng i teksten, at det er god sammenheng mellom tekst og eventuelle illustrasjoner, at setningene henger sammen, og at vanskelige ord er forklart. Det gjelder uansett om teksten er på bokmål eller på nynorsk.
At språket skal være «korrekt», vil si at offentlige organer må følge den offisielle rettskrivingen for bokmål og nynorsk (se språkloven paragraf 10).
At språket skal være «tilpassa målgruppa», vil si at offentlige organer må ordlegge seg annerledes når de henvender seg til vanlige privatpersoner, enn når de skriver til for eksempel jurister og saksbehandlere eller eksperter. Det gjelder uansett om de skriver på bokmål eller på nynorsk.
I proposisjonen som følger med språkloven, står det at paragraf 9 også skal gjelde for samiske språk.
Plikten til å bruke klart og korrekt språk gjelder både statsorgan, fylkeskommunale organ og kommunale organ.
Plikten gjelder publikumsrettet informasjon og informasjon til enkeltpersoner. «Informasjon» omfatter både tekster, bildeoppsett, multimedia, illustrasjoner, digitale tjenester og selvbetjeningsløsninger.
Merk at kravet om tilpassing til målgruppa ikke innebærer plikt til å bytte ut norsk med andre språk.
Klarspråksparagrafen dreier seg om språklig kvalitet i en tekst eller tjeneste, ikke om valg av det ene eller det andre språket.
Du har rett til å få informasjon fra offentlige organ på klart og korrekt språk.
Merk at du ikke kan bruke klarspråksparagrafen som grunnlag for klage på at en tekst er skrevet på et annet norsk skriftspråk enn det du foretrekker.
Du kan melde fra om uklart språk og språklige feil i informasjon fra offentlige organ. Vil du gjøre det, må du du ta kontakt med det organet som har gitt ut informasjonen.
Formelt sett har du ikke krav på å få en tekst omgjort etter paragraf 9. Du kan bare melde fra om uklart språk og språklige feil, og eventuelt oppfordre det aktuelle organet til å endre teksten.
Forslaget til ny forvaltningslov, som ble lagt fram i 2019, inneholder en egen paragraf om forvaltningsspråket.
I paragraf 8 andre ledd står det: «Forvaltningsorganet skal bruke et språk som er klart, presist og så vidt mulig tilpasset mottakeren.»
I NOU-en heter det blant annet: «Det overordnete kravet er i alle tilfeller at forvaltningen skal bruke korrekt, klart og moderne språk, og det bør også være et mål å formulere seg så enkelt og lettfattelig som mulig. Disse språklige kravene har gyldighet både når forvaltningen yter veiledning, driver utredning, treffer og begrunner enkeltvedtak, utformer forskrifter og annet regelverk og i forvaltningens virksomhet ellers.»
Forslaget til ny forvaltningslov er under behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.