Klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den.
Med klarspråk mener vi korrekt, klar og brukertilpasset kommunikasjon. En tekst er skrevet i klarspråk dersom mottakerne
Les mer om argumenter for klarspråk.
Det finnes mange grep man kan ta for å forbedre en tekst. Dette er noen av rådene vi bruker å gi:
Se sjekklisten med generelle skriveråd.
For å lykkes med et klarspråksprosjekt bør du blant annet ha
Les flere forutsetninger for å lykkes med klarspråksarbeidet. Les også hvordan du kan organisere arbeidet og hvordan du kan jobbe smart.
Klart språk i tekster fra forvaltningen er lovfestet i språkloven og foreslått lovfestet i forvaltningsloven.
Språkloven § 9: «Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.»
Les språkproposisjonen som følger med språkloven (pdf).
Lovforslagets § 8 andre ledd: «Forvaltningsorganet skal bruke et språk som er klart, presist og så vidt mulig tilpasset mottakeren.»
Les NOU-en med forslag til ny forvaltningslov (pdf).
Å skape brukervennlige tekster og tjenester er en nødvendig del av all fornying av offentlig sektor. Enhetlige og brukervennlige løsninger forutsetter klart språk.
En brukers møte med offentlig sektor er ikke bare én enkelt tekst eller ett enkelt brev. Det er en hel rekke av nettsider, brev, telefonsamtaler, søknadsskjemaer, møter, skilt og brosjyrer som skal forstås. Det hjelper ikke om et brev er klart hvis nettsiden eller skjemaet det viser til, er vanskelig å forstå, eller hvis begrepsbruken på nettsiden og i brevet er forskjellig.
En brukervennlig offentlig sektor må bruke klart språk i alle kanaler, uansett avsender.
Det hjelper lite om for eksempel Utlendingsdirektoratet bruker klarspråk i sine tekster om asylsøknaden, hvis politiets veiledning om samme tema er vanskelig å forstå.
«Klarspråksarbeid fører til banale og forflata tekster. Språklige endringer går alltid på bekostning av faglig presisjon.»
Det verste utslaget av denne myten er at språket blir ekskluderende for mange lesere.
«Faguttrykk gjør teksten vanskelig å forstå. Skal vi skrive klart, må vi styre unna dem.»
Det verste utslaget av denne myten er banalt språk uten nyanser og tekster som ikke utfordrer leseren.
De to mytene gir næring til hverandre. Den ene opprettholder den andre, og begge grupperinger får bekreftet sitt eget syn. Vi må finne en god balanse et sted mellom de to grupperingene.
I 2008 fikk Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i oppdrag av Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) å «arbeide med enklare språk og meir tilgjengeleg innhald i offentlege publikasjonar og brev retta mot innbyggjarar (bl.a. saman med Språkrådet)». Dermed ble det etablert en prosjektgruppe med representanter fra FAD, Difi og Språkrådet.
Det sentrale klarspråksarbeidet i staten fortsetter, selv om prosjektperioden er avsluttet. Digitaliseringsdirektoratet (tidligere Difi), KS og Språkrådet er sentrale aktører i det videre arbeidet.
Annethvert år blir det arrangert en nordisk klarspråkskonferanse. Den siste konferansen var i Stockholm høsten 2020. Her kan du lese rapportene fra de tidligere konferansene.
I juni 2023 publiserte den internasjonale standardiserings-organisasjonen (ISO) den aller første ISO-standarden for klarspråk, ISO 24495-1 Plain Language – governing principles and guidelines. Standarden tar utgangspunkt i den internasjonale definisjonen som sier at klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og utforming at leserne i målgruppa finner informasjonen de trenger, forstår informasjonen og kan bruke den.
I standarden er de fire uthevede stikkordene gjort om til styringsprinsipper, og hvert av disse prinsippene har retningslinjer knyttet til seg. Retningslinjene viser hvilke metoder en kan bruke når en skal skrive et dokument i klarspråk.
Det finnes et stort internasjonalt klarspråksmiljø, og mange land har drevet aktivt med klarspråksarbeid lenge. Plain Language Association International (PLAIN) og Clarity International er de største internasjonale klarspråksorganisasjonene, med medlemmer over hele verden. PLAIN har medlemmer fra mange ulike fagfelt, mens Clarity retter seg mest mot mennesker som jobber med klart lovspråk.
I september 2019 var over 400 deltakere fra 32 land samlet i Oslo på den internasjonale konferansen PLAIN. Konferansen blir arrangert annenhvert år av organisasjonen PLAIN, og i 2019 var Språkrådet og Difi lokale arrangører. Temaet for konferansen var «Klar kommunikasjon – klare resultat». 125 foredragsholdere fra 25 land holdt innlegg om hvordan klarspråk har gitt gode resultat.
Skal du holde en presentasjon om klarspråk? Da kan du ta utgangspunkt i denne standardpresentasjonen og legge til det du måtte ønske selv.
Last ned standardpresentasjon om klarspråk (bokmål) her.
Last ned standardpresentasjon om klarspråk (nynorsk) her.
ordbøkene.no
Søk