Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Nasjonale minoritetsspråk

Kvensk, romani og romanes er nasjonale minoritetsspråk i Norge. Brukere av nasjonale minoritetsspråk har rett til å møte, bruke og lære språket sitt. Det er et overordna politisk mål i Norge at alle som tilhører en nasjonal minoritet, skal ha rett til å bruke og utvikle sitt eget språk.


Hva sier språkloven om nasjonale minoritetsspråk?

Språkloven paragraf 6 slår fast at nasjonale minoritetsspråk er likeverdige med norsk som språklig og kulturelt uttrykk.

Språkloven paragraf 1 sier at offentlige organ skal verne og fremme nasjonale minoritetsspråk. Et offentlig organ må kunne gjøre greie for hvordan det håndterer sitt ansvar for nasjonale minoritetsspråk.

Det er språkene som er vernet gjennom språkloven, og loven gir derfor ingen konkrete rettigheter til enkeltpersoner. De språklige rettighetene til brukere av nasjonale minoritetsspråk er nedfelt i andre lover.

Rett til veiledning

Som bruker av et nasjonalt minoritetsspråk har du rett til å få veiledning om relevant regelverk og om rettighetene dine. Hvilket organ som kan veilede deg, kommer an på hva saken gjelder. For eksempel er det kommunen som har ansvaret for å veilede om retten til opplæring i grunnskolen. Andre aktuelle veiledningsorgan kan være fylkeskommunen eller statsforvalteren.

Hvis du henvender deg til et offentlig organ med et spørsmål som ligger utenfor organets saksfelt, skal organet kunne vise deg videre til riktig organ.

Rett til opplæring

Fra skoleåret 2024/2025 inneholder opplæringsloven følgende rettigheter som er relevante for nasjonale minoriteter:

  1. rett til opplæring i kvensk
  2. rett til særskilt språkopplæring

1. Elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn som går på grunnskoler i Troms og Finnmark, har rett til opplæring i kvensk eller finsk. Det er elevene eller de foresatte som bestemmer om de skal ha opplæring i kvensk eller finsk.

2. Elever som har andre morsmål enn norsk og samisk, og som ikke kan norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringa, har rett til særskilt språkopplæring. Særskilt språkopplæring omfatter forsterka opplæring i norsk og morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring hvis elevene trenger det.

Skolen og kommunen kan veilede deg om hvordan du går fram for å søke om særskilt språkopplæring, og hvordan du kan klage hvis du får avslag på søknaden.

Rett til tolking

Brukere av nasjonale minoritetsspråk kan ha rett til tolking mellom sitt eget språk og norsk i møte med offentlige organ. Denne retten er regulert gjennom flere ulike lover, alt etter hva man trenger tolkehjelp til. Offentlige organ skal alltid bruke tolk hvis det er nødvendig for å yte forsvarlig hjelp. Det organet du skal møte, har ansvar for å bestille tolk og plikt til å veilede deg om regelverket.

Vern mot diskriminering

Folk som tilhører en av de nasjonale minoritetene, er beskyttet mot diskriminering gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. Lovens paragraf 6 forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, og språk er en del av denne vurderingen.

Hvis du ønsker mer informasjon om regelverket, kan du ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Hvis du mener at du er utsatt for diskriminering, kan du sende inn en klage til Diskrimineringsnemnda.

Veiledning for offentlige organ

Offentlige organ skal verne og fremme nasjonale minoritetsspråk.

Plikten til å verne nasjonale minoritetsspråk innebærer at offentlige organ skal beskytte språkene mot manglende respekt og sanksjoner. Det er et vern mot språklig diskriminering som går videre enn reglene i likestillings- og diskrimineringsloven.

Plikten til å fremme nasjonale minoritetsspråk innebærer at

  • at offentlige organ skal støtte de nasjonale minoritetsspråkene gjennom tiltak og handlinger
  • at offentlige organ skal arbeide for at kvensk, romani og romanes skal brukes mer i samfunnet
  • at offentlige organ skal arbeide for at de minoritetene som bruker språkene, lettere skal kunne lære og bruke språket sitt

Plikten gjelder for alle offentlige organ. Plikten må tilpasses det enkelte organets arbeidsområder. Det å fremme nasjonale minoritetsspråk kan for eksempel være at en kommune publiserer informasjonsvideoer på romanes på nettsidene sine, at et direktorat vedtar et kvensk navn, eller at den internasjonale romdagen markeres på organets nettsider eller i sosiale medier.

Internasjonale avtaler

Norge er part i flere internasjonale avtaler som har betydning for de nasjonale minoritetsspråkene.

Gjennom artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCPR) er Norge forpliktet til å sørge for at ingen som tilhører en språklig minoritet, blir frarøvet retten til å bruke sitt eget språk.

Kvensk, romani og romanes er også beskytta gjennom Europarådets minoritetsspråkpakt. Språkene er verna gjennom del II av pakten, som pålegger statene generelle plikter til å verne og fremme disse språkene. Foreløpig er det ingen av de nasjonale minoritetsspråkene som er verna etter de mer omfattende reglene i paktens del III.

Lær mer

Fant du det du lette etter?