De samiske språkene er urfolksspråk i Norge. Brukere av samiske språk har rett til å møte, bruke og lære språket sitt. Det er et overordna politisk mål i Norge at alle som tilhører et urfolk, skal ha rett til å utvikle og bruke sitt eget språk.
Det finnes ti forskjellige samiske dialekter eller språk, og språkgrensene går på tvers av riksgrensene. Norge er en del av det tradisjonelle språkområdet for disse seks samiske språkene: nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk.
Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange brukere de enkelte språkene har. I dag er tre samiske språk i aktiv bruk i Norge: nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.
Umesamisk, pitesamisk og skoltesamisk er klassifisert av UNESCO som utdødde språk i Norge, men det pågår et arbeid for å revitalisere dem.
Språkloven paragraf 5 slår fast at samiske språk og norsk er likeverdige språk.
Språkloven paragraf 1 slår fast at offentlige organ skal bruke, utvikle og styrke samiske språk, jf. sameloven kapittel 3.
Det er språkene som er vernet gjennom språkloven, og loven gir derfor ingen konkrete rettigheter til enkeltpersoner. De språklige rettighetene til brukere av samiske språk er nedfelt i andre lover, blant annet sameloven og opplæringsloven. Brukere av umesamisk, pitesamisk og skoltesamisk har foreløpig færre rettigheter enn brukere av nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.
Som bruker av et samisk språk har du rett til å få veiledning om regelverket og om rettighetene dine. Hvilket organ som kan veilede deg, kommer an på hva saken gjelder. For eksempel er det kommunen som har ansvaret for opplæring i grunnskolen. Andre organ kan være fylkeskommunen, statsforvalteren eller domstolene.
I tillegg har enkelte organ plikt til aktivt å informere om retten til å bruke samiske språk, jf. sameloven § 3-3 a.
Hvis du henvender deg til et offentlig organ med et spørsmål som ligger utenfor organets saksfelt, skal organet kunne vise deg videre til riktig organ.
Sameloven kapittel 3 gir enkeltpersoner språklige rettigheter i møte med offentlige organ. Det kan for eksempel være rett til å få skriftlig svar på samiske språk, rett til å bruke samiske språk i domstolene eller rett til å bli betjent på samiske språk i helsesektoren. Enkeltpersoner har slike rettigheter bare i møte med offentlige organ som ligger innenfor forvaltningsområdet for samiske språk.
Det er bare sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk som er omfatta av sameloven kapittel 3.
Kommunal- og distriktsdepartementet har forvaltningsansvaret for sameloven. Har du spørsmål om denne loven, kan du henvende deg til det departementet. Sametinget og kommuner eller fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samiske språk kan også veilede deg om hvilke rettigheter du har etter sameloven.
Opplæringsloven inneholder regler om rett til opplæring i og på samiske språk. Elevene kan velge om de vil ha opplæring i og på nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk.
Alle grunnskoleelever som bor i forvaltningsområdet for samiske språk, har rett til opplæring i og på samiske språk. Grunnskoleelever utenfor forvaltningsområdet kan også ha rett til slik opplæring dersom minst ti elever i en kommune krever det.
Samiske elever har rett til opplæring i samiske språk både i grunnskolen og i den videregående skolen, uansett hvor i landet de bor.
Elever som har hatt opplæring i eller på samiske språk i grunnskolen, har også rett til opplæring i samiske språk på videregående skole.
Folk som tilhører et urfolk, er beskyttet mot diskriminering gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. Lovens paragraf 6 forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, og språk er en del av denne vurderingen.
Hvis du ønsker mer informasjon om regelverket, kan du ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Hvis du mener at du er utsatt for diskriminering, kan du sende inn en klage til Diskrimineringsnemnda.
Etter språkloven paragraf 1 skal offentlige organ bruke, utvikle og styrke samiske språk. Hva innebærer det?
Plikten til å bruke samiske språk innebærer at offentlige organ skal bruke samiske språk i tråd med reglene i sameloven kapittel 3. Plikten gjelder bare organ innenfor det samiske forvaltningsområdet.
Plikten til å utvikle samiske språk innebærer at offentlige organ skal drive aktiv språkrøkt, slik som tilsyn med samisk rettskriving, utvikling av samisk terminologi og lignende. Mens Språkrådet har ansvar for røkt av norsk språk, er det Sametinget som har det tilsvarende ansvaret for samiske språk (jf. sameloven paragraf 3-12).
Plikten til å styrke samiske språk innebærer at offentlige organ skal sette i verk tiltak for å øke bruken av samiske språk ut over det som følger av sameloven. Det betyr at alle offentlige organ, også organ som ikke jobber med språk til daglig, skal arbeide for mer bruk av samisk i samfunnet generelt. Offentlige organ kan for eksempel tilby opplæring i samiske språk eller åpne for bruk av samiske språk i media, eller tilby hjemmesider på samiske språk, publisere oppdateringer i sosiale medium på samiske språk eller ha samiske navn.
Språkloven paragraf 1 innebærer også at offentlige organ skal hindre at samiske språk møter sanksjoner.
Norge er part i flere internasjonale avtaler som har betydning for de samiske språkene. De viktigste er
• FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCPR)
• ILO-konvensjonen om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater
• Europarådets minoritetsspråkpakt
Gjennom artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCPR) er Norge forpliktet til å sørge for at ingen som tilhører en språklig minoritet, blir fratatt retten til å bruke sitt eget språk. Det gjelder også eventuelle brukere av umesamisk, pitesamisk og skoltesamisk.
ILO-konvensjonen om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater inneholder også flere forpliktelser som gjelder samiske språk.
Nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk er beskyttet gjennom Europarådets minoritetsspråkpakt. Gjennom pakten er den norske staten forpliktet til å verne og fremme disse språkene. Del III i minoritetsspråkpakten inneholder detaljerte regler om blant annet utdanning, rettsvesen, offentlig forvaltning, media og kultur.
Søk