På engelsk heiter å blussa opp to flare up, men i ei attdikting av Olav H. Hauge finn eg å flara upp i om lag same tyding. Er det det same ordet? Og kan solar flare i så fall kallast solflare på nynorsk?
Ifølgje etymologiske ordbøker kan flare ha kome til engelsk frå norsk. Den opphavlege tydinga er å vifta med noko breitt og flatt, men seinare har det fått tydinga ‘å loga opp’.
Å loga opp (som er mykje vanlegare) svarer til å flamme opp på bokmål. Ein loge (med å-uttale) er altså ein flamme.
Substantivet (ei) flare er mindre brukt både i dialektane og i nynorsk skrift enn verbet å flara. Det har nok ingen sjanse som fagterm. (Norske fagfolk har valt termane solbluss og soleksplosjon.) Dersom du ser solflare i faglitteraturen, er det nok meininga at -flare skal lesast på engelsk vis, som i solar flare. Du kan lesa om tilhøvet mellom solstorm, koronamasseutbrot og solar flares i Store norske leksikon.
Nedanfor har vi limt inn det diktet du har lese, og eit utklipp frå Norsk Ordbok.
I ei bok som heiter Trønderkveld (1946), har eg komme over to tidsuttrykk som ikkje står i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka: sumtid og allveg. Har dei noko med det engelske sometime(s) og always å gjere?
Ja, for så vidt som vi her har parallelle samansetningar i norsk og engelsk.
Sumtid ‘av og til’ står i Nynorskordboka under somtid, og i Norsk Ordbok under sumtid. Saman med somme tider har ordet til nyleg vore utbreidd over heile landet. Det er lite av det i nyare bokmål og faktisk meir i dansk. Der heiter det gjerne sommetider, men på norsk bør det skrivast somtid eller somme tider.
Allveg (òg uttalt allvei) har i nyare tid hatt eit mindre utbreiingsområde: Romsdal, Nordmøre og Sør-Trøndelag. Slik har det nok ikkje «allveg» vore. Ordet står i Norsk Ordbok.
Har vi virkelig ikke noe norsk ord for handyman? Var nordmenn så flinke med hendene før i tida at ordet ikke trengtes? Og apropos nordmenn: Er det ikke litt kjønnsdiskriminerende når folk etterlyser en handyman?
Det finnes ikke noe enkeltord som dekker substantivet handyman nøyaktig; vi bruker heller adjektiver, som i nevenyttig kar/kvinnfolk eller litt bleikere: praktisk anlagt person.
Men motstykkene kløne og klossmajor er gamle ord, så teorien din er tvilsom, med mindre klossmajorene har vært en ørliten utsatt minoritet. (Vi kommer tilbake til klønesynonymer til slutt.)
Om kjønnsaspektet: Hvis man tar man(n) i sammensetninger bokstavelig (som kar), er det absolutt litt problematisk å etterlyse en handyman. Men Språkrådet bestemmer ikke hvordan folk skal ordlegge seg til daglig.
Det er ikke bare handymanen som har spikret seg fast i språket i det siste. Mange bruker også adjektivet handy. Vi kan se litt nærmere på norske synonymer for begge deler.
Som nevnt bruker vi nevenyttig om folk som er flinke til å håndtere ting. Men det enkleste ordet for det samme er hendt, se Det Norske Akademis ordbok og Norsk Ordbok. Man kan være hendt (i stand) til å gjøre det og det (eller ikke hendt til det). Ordet hendt har vært svært utbredt i norsk, men man ser det sjelden på trykk i dag, bortsett fra i sammensetningen netthendt. En som er netthendt, arbeider håndfritt, altså effektivt (egentlig håndfridt, jf. adjektivet frid ‘vakker’).
Det norske ordet som er mest i slekt med handy, er hendig, men det brukes nå mest om selve tingene som er lette å håndtere. Det er likevel ikke noe i veien for å bruke det på samme måte som handy; det er vanlig mange steder i landet (du finner eksempler i de ovennevnte ordbøkene). Adjektivet behendig har imidlertid løsrevet seg såpass fra håndverk at det ikke er helt treffende.
Et annet gammelt ord er hag, som betyr å være flink med noe, i utgangspunktet med hendene. Det kan presiseres til haghendt eller hag og hendt. (Man kan også være hag med andre ting, for eksempel ordhag ‘flink med ord’.)
Hvis man leter etter folk som er flinke med noe spesifikt, kan man etterlyse noen som har godt lag med det og det (jf. å ha håndlag) eller som kan med det og det.
En profesjonell handyman er rett og slett en (god) håndverker, men oftest er det «hobbyhandymen» folk har i tankene når de bruker ordet.
Ingen av adjektivene vi har nevnt, kan settes sammen med -mann til ett ord, men de kan brukes sammen med både mann/kar og kvinne/kvinnfolk, slik: en hendt, hendig, haghendt, nevenyttig kar osv. Vi er altså ikke i beit for norske ord, hvis vi ikke har det for travelt til å ta en ørliten pause før vi sier kar eller kvinne.
Hvis man leter etter noen som tar på seg alt mulig, er altmuligmann, tusenkunstner og faktotum brukbare ord. På folkemunne har slike typer også blitt kalt Amund Allting.
Det motsatte av hag, hendt og hendig er naturligvis uhag, uhendt og uhendig.
Klossete og (stadig oftere) klønete er de adjektivene som brukes mest på bokmål for uhendte personer. Det en gang så kreative uttrykket å ha ti tommeltotter er også mye brukt, så mye at det begynner å virke slitt.
Kløner er nokså særnorske, men klodrianer og klossmajorer må vi dele med danskene.
I sør og vest snakker de gjerne om klurer. En eller ei klure er klurete eller kluren. To andre særnorske ord på kl- er klamphogger og klatresmed (klatre betyr her ‘gjøre dårlig arbeid’, jf. klatter). To gode f-ord er fommel og fomlekopp.
Dialektord for det samme er det flust av i Den store norske skjellsordboka.
Til slutt vil vi framheve to-tre av de ordene som har lengst og bredest tradisjon i dialektene:
Er rafting eigentleg eit norsk eller engelsk ord?
Vi har det frå engelsk, som har det frå norsk i ei anna tyding.
A raft på engelsk er ‘ein flåte’. Verbet to raft tyder ‘å transportera på flåte’ og ‘å fløyta (tømmer)’
Til verbet høyrer verbalsubstantivet rafting, som tyder ‘flåteritt på elv’. Vi har lånt rafting og to raft (å rafte) frå engelsk.
Men i vikingtida lånte engelskmennene substantivet raft frå norrønt, der det heitte raftr eller raptr. Tydinga var då ‘stokk’ eller ‘raft’. Raft i nynorsk har mange tydingar; dei fleste krinsar om konstruksjon av tak og vegg.
I en artikkel på nettsidene deres skriver Bjarne Fidjestøl: «Ein fullfløygd språkbrukar vil liksom ein organist ønskje å ha fleire register på instrumentet sitt.» Jeg ser i Nynorskordboka at dette betyr fullbefaren og fullt utviklet. Hva kommer ordet av?
«Fuglen er ikkje fløygd med same han kjem or egget.»
I moderne nynorsk brukes ikke det korte og fyndige adjektivet fløygd om fugleunger lenger, i stedet skriver man gjerne flygefør (eller flygedyktig).
Sammensetningen fullfløygd har helst blitt brukt i overført betydning, om folk, ting, tanker og annet. Man ser ordet sjelden nå.
En god parallell til fullfløygd er det mye brukte engelske full-fledged, som opprinnelig betyr ‘fullt fjærkledd’.