Traust = solid og pålitelig
Spørsmål
Nylig snakket jeg med en som klaget over at både været og landet var traust og grått. Jeg tror han med traust mente trist eller trøstesløst. Er det riktig bruk av ordet?
Svar
Tradisjonelt sett er trausthet nærmest det motsatte av tristhet og trøstesløshet. Trauste ting er sterke, solide og slitesterke. Trauste folk er støe og pålitelige.
Den negative betydningen av traust var svært uvanlig før år 2000. Den er først nylig tatt inn i Bokmålsordboka og Nynorskordboka (etter 2022).
Traust er i slekt med tro/tru og det engelske trust (jf. trofast og trustworthy). En avledning av traust er å trøste, som opprinnelig betyr å sette mot i og gjøre sterkere/traustere. Å trøste seg til noe = å driste seg til.
«En traust sliter» er altså opprinnelig en hedersbetegnelse. Den nye og negative betydningen hadde neppe oppstått hvis trausthet stod like høyt i kurs hos alle.
Sist oppdatert: 16. juni 2026
Om basen
Artiklene i svarbasen er skrevet av rådgivere i Språkrådets svartjeneste. Svarene er basert på spørsmål vi har fått på e-post og telefon de siste 10–15 årene. De fleste artiklene er satt sammen av flere spørsmål og svar om samme emne, og spørsmålsstillerne er anonymisert. Artiklene justeres når det er grunn til det. Alt innhold i svarbasen kan regnes som gyldig.
I de fleste artiklene finner du et kort svar i ingressen, altså det første avsnittet, som står med feit skrift. Ikke hopp over det! Resten av teksten i hver artikkel er for de ekstra interesserte og tålmodige.
ordbøkene.no
Søk