Språkspørsmål og svar

Svar

Språkrådet har sagt at det finnes bedre alternativer.

Den nye ordbruken har grunnlag i NOU 2023: 21 Embetsordningen – i takt med tiden. I NOU-en ble fire kjønnsnøytrale alternativer til betegnelsen embetsmann trukket fram: embetsforvalter, embetsholder, embetshaver og embetsperson. Språkrådet ble bedt om å vurdere dem.

Språkrådet foretrakk embetshaver og embetsperson framfor embetsforvalter og embetsholder, men avviste ikke noen av alternativene helt, siden ingen av dem bryter med selve rettskrivinga.

Språkrådet skrev at embetsforvalter og embetsholder «i mindre grad [er] i tråd med vanlig språkbruk og eksisterende mønstre for orddanning». Med det siktet Språkrådet først og fremst til at det å forvalte et embete og det å holde et embete er svært uvanlige formuleringer på norsk.

Skal man peke på en språklig mal for embetsholder, er det vanskelig å finne noe i etablert norsk. Det er imidlertid noe som heter to hold an office på engelsk. Det er ikke helt det samme som å inneha et embete, men betydningen er beslektet.

Embetsmannsutvalget kom til at embetshaver og embetsholder var de beste kandidatene, og valgte selv embetsholder i sitt grunnlovsutkast. Språkrådet mente altså at embetshaver var den beste kandidaten av de to.

Språkrådet er i denne sammenhengen bare et rådgivende organ. Det er Stortinget som avgjør denne saken til slutt.

Svar

Korrekt skrivemåte på norsk er seniorutvikler, jamfør seniorrådgiver, senioringeniør og så videre.

Det skal være liten forbokstav i stillingstitler.

Svar

Det er ikkje gale å bruka professor emerita. I eit likestillingsperspektiv kan professor + emerita sjåast som det minste av tre vonde. Dei to andre er å kalle ei kvinne professor emeritus (grammatisk hankjønn) og å konstruere eit nytt hokjønnsord profestrix.

Samsvarsbøying

Professor er eit hankjønnsord på latin. Det er i utgangspunktet -us, ikkje -a, som er hankjønnsendinga i tilhøyrande adjektiv/partisipp som emeritus. Derfor heiter det tradisjonelt professor emeritus.

Hankjønnsadjektivet emeritus har hokjønnsmotstykket emerita. Det vart til vanleg nytta saman med hokjønnssubstantiv. Nokre substantiv på -or kunne i latin ha ein hokjønnsparallell på -rix, og eit tenkt profestrix (fleire profestrices) ville utan vidare gått i hop med emerita. Men i klassisk latin finst ikkje profestrix.

Det kan verke som om samanhengen mellom -or og -us er ubryteleg, men i denne artikkelen forklarer professor Claus Krag at substantiv på -or kan kombinerast med adjektivforma på -a for å få fram at referenten er av hokjønn. (I ein artikkel i boka Etterrakst (2014) har professor Geirr Wiggen rett nok trekt argumentet i tvil med å vise til at orda på -or fell i to grupper, og at den gruppa professor høyrer til, ser ut til å vere reine hankjønnsord i klassisk latin.)

Praksis og råd

Fleire latinforskarar kallar seg professor emerita, mellom andre Monica Hedlund (Uppsala Universitet). Språkrådet har ingen innvendingar mot det.

Men det kan ikkje vere gale om ei kvinne kallar seg professor emeritus heller. Vi kan kanskje samanlikne med nynorsk. Vi skifter ut emeritus/emerita med liten/lita for å få fram det grammatiske poenget: «Ei lita professor» er opplagt hokjønn (men skurrar grammatisk), medan «ein liten professor» kan ha kva biologisk kjønn som helst. Professor er eit hankjønnsord i både latin og norsk, men det fungerer kjønnsnøytralt. Det har ikkje vore rekna som kjønnsdiskriminerande å la liten rette seg grammatisk etter substantivet professor.

Knytt til andre ord enn professor

Elles ser vi tendensar til å bruke både emeritus og emerita i mindre akademiske samanhengar der det ikkje tradisjonelt høyrer heime. Det kan ikkje kallast klårt og greitt språk. I denne grundige artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening tek Erlend Hem til orde for å nytta pensjonert eller tidlegare.

Uttale og bøying

Uttalen er /eme:ritus/, altså med trykk på den andre e-en. Bøyinga er professores emeriti eller med adjektivet i hokjønn: professores emeritae.