Valgte kategorier:
Hva er forskjellen på da, siden og fordi (at)? Eksempel: Jeg drar allerede nå ___ jeg skal i syttiårslaget til svigermor.
Betydningsmessig er forskjellen på disse årsakskonjunksjonene liten.
Da brukes lite i talemålet og virker ofte stivt. Siden og fordi er det vanlige i både skrift og tale.
Siden brukes mest om grunner som mottakeren kjenner godt til, og fordi brukes mest om grunner som mottakeren ikke kjenner like godt til.
Grovt sett innleder siden altså en påminnelse om en grunn, mens fordi innleder et argument for en grunn. Skillet er ikke skarpt.
Merk at det som står nedenfor, ikke dekker alle slags setninger med fordi og siden.
Det er vanligst å bruke siden (eller ettersom) når man forutsetter at lytteren (mottakeren) kjenner eller bør kjenne den grunnen man nevner. Slike forutsetninger kalles presupposisjoner på fagspråket. Hvis mottakeren vet at du skal i syttiårslag, er det altså naturlig å velge siden. Leddsetningen med siden er bare et språklig grunnlag for den nye informasjonen (at du drar nå).
Det er vanligst å bruke fordi når man regner med at begrunnelsen er ny for mottakeren. (Da kan vi i prinsippet også skrive «Grunnen til at jeg drar … er at».) Hvis både syttiårslaget og det at du må dra, er ny informasjon, er det naturlig å velge fordi. Hvis du sier at du «skal i et syttiårslag» i ubestemt form, vil du nok helst bruke fordi.
Skillet er ikke absolutt, og i mange konstruksjoner brukes fordi uansett («Når jeg drar tidlig, er det jo fordi ...»). Det kan dessuten være umulig å bruke siden i setninger der for inngår i en fast frase (jeg er glad for at).
Det er nok ikke mange som reagerer hvis du velger «feil» i den situasjonen du skildrer. Men hvis du velger da, er det kanskje noen som lurer på hva slags stivbeint og formell type du er. Da kan nesten virke komisk i hverdagslige situasjoner og er strengt tatt ikke nødvendig i formelle situasjoner heller.
Du kunne forresten godt ha sagt: «Jeg drar allerede nå, for jeg skal i …», med en sidestilt hovedsetning. Det svarer mest til fordi. Hvis setningen skal tjene som en ren påminnelse, kan du legge til jo, som i «for jeg skal jo …». Sjansen for for (i stedet for fordi) øker hvis det er en nektelse i setningen foran: «Jeg kan ikke bli lenge, for jeg skal …». Fordi kan lett bli litt tvetydig etter nektelser, som i «Jeg drar ikke nå, fordi jeg skal i syttiårslag …».
Noen vil hevde at fordi + at er dårlig og utflytende språk (slik som «på grunn av at» i stedet for fordi). Men det er ikke helt rimelig. Fordi er opprinnelig en sammensmeltning av preposisjonen for og pronomenet det i dativ (di). Svært forenklet framstilt:
Jeg er glad for det/di at > fordi at > fordi jeg er invitert i syttiårslaget.
Jeg er glad for det/di at > for at jeg er invitert i syttiårslaget.
Fordi at har holdt seg godt i talemålet og er i og for seg god norsk. Men i skrift nøyer de fleste seg med for at og fordi. Det korte er ofte det beste.
Kan man sløyfe «om» i «det var som om», «å late som om», «det virker som om», «det ser ut som om» og lignende uttrykk? Er forresten «det virker som at» eller «ser ut som at» et brukbart alternativ?
Det går oftest bra å sløyfe om. Det er ikke nødvendig å ty til at.
Vi snakker her om hypotetiske sammenligninger der det kommer en leddsetning etter som (om). (I sammenligninger der bare substantiver er involvert, for eksempel «Gutten så ut som en mann», har om naturligvis ingenting å gjøre.)
I Det Norske Akademis ordbok finner man sitater som viser at både Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson og Sigrid Undset har klart seg uten «om»:
Faktisk var det vanligere å sløyfe «om» før i tida, men ikke helt uavhengig av de språklige omgivelsene.
Det finnes formuleringer der «om» oftest er med, for eksempel «som om det skulle være noe å bry seg om!». På den andre siden kan «som om» iblant virke for omstendelig. Stort sett kan man la magefølelsen avgjøre.
Etter å være finnes forresten også en beslektet formulering med liksom (uten om): Det var (lik)som tida stod stille. / Det var som (om) tida stod stille.
Disse variantene er altså likeverdige:
Det virker som (om) han mener det.
Det ser ut som (om) han mener det.
Vi har også:
Det ser ut til at han mener det.
«Det ser ut til» passer ellers best om slikt som sannsynligvis kommer til å skje (jf. utsikter):
Det ser ut til at det blir regn.
Svarbasen inneholder forresten en særskilt artikkel om den nyere formuleringen virker å være, som mange nå bruker i stedet for virker og virker som (om).
Nyere varianter som «later som at», «ser ut som at» og «virker som at» er strengt tatt overflødige.
Kan man skrive «òg» for «også»?»
Ja, det kan man trygt gjøre.
Dette adverbet betyr nøyaktig det samme som også. Den viktigste forskjellen er at òg sjelden settes foran ordet det står til. Det heter for eksempel ikke «Òg jeg har …».
Òg er oftest trykksterkt og uttales stort sett som /å/. Ordet er svært vanlig i de fleste former for norsk. Det finnes også i en annen variant, nemlig au. (Au regnes gjerne som dialektalt eller talemålsfarget i bokmål, men i uttrykket skitt au! er det det eneste alternativet.)
I dansk regnes trykksterkt og som dialektalt, og det brukes ikke i nyere dansk riksspråk. Noe lignende gjelder i svensk (der man skiller mellom och og ock(så)). Men det finnes ingen grunn til å ta hensyn til noe av dette når man skriver norsk.
Aksenten over o-en er valgfri, men bruk den gjerne. Den gjør det lettere å se hva slags ord man har foran seg.
Heter det 1) «å velge mellom pest og kolera» eller 2) «å velge mellom pest eller kolera»?
Det heter «å velge (enten) pest eller kolera», som i «Skal jeg velge pest eller kolera?», men i uttrykk med «mellom» bør du bruke «og». Altså slik:
å velge (enten) A eller B
å velge mellom A og B
et valg mellom A og B
valget mellom A og B
Det å skrive eller mellom infinitivsuttrykk er likevel så vanlig at det ikke kan regnes som galt. Eksempel:
å velge mellom å kjøre eller (å) ta fly til Bergen
å velge mellom å kjøre og å ta fly til Bergen
ordbøkene.no
Søk