Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Snegl + snile = snegle?

Spørsmål

Jeg sier ei snæile, men jeg finner bare en snegl og en snile i ordbøkene. Må jeg skrive snegl? Og hva er grunnen til at vi har ulike former av dette ordet?


Svar

I oppdaterte ordbøker skal det stå både snegl, snile og snegle. Snegle ble tatt inn i bokmål i 2021. Merk at det er et hankjønnsord: sneglen.

Vi har altså disse bøyningsmønstrene i bokmål:

en snegl(e) – sneglen – snegler – sneglene
en snile – snilen – sniler – snilene

Snegl(e) uttales oftest /snæil(e)/ i bokmålsnært talemål.

Dialekter og nynorsk

Den opprinnelige bøyningen i gammalnorsk er

snigill – snigillinn – sniglar – sniglarnir

På nynorsk heter det

ein snigel – snigelen – sniglar – sniglane
i sammensetning: snigle-

Det uttales oftest uten g i entall. G foran i ble etter norrøn tid til j, slik at snigill ble til /sni(g)jel/. I og j smelter lett sammen.

Dette er altså vanlig uttale i nynorsk og mange dialekter:

/sniel – snielen – snigla(r) – sniglane/
sammensetning: /snigle-/ eller /snigla-/

I dialektene finner vi også i i entall og e i flertall og dessuten e hele veien, for eksempel slik:

/sneggel – sneggel(e)n – snegla(r) – sneglan(e)/

Flere dialektvarianter finner du ved å trykke på snakkeboblesymbolet i Norsk Ordbok.

Diftong med parallell i dansk

Men hvordan kommer diftongen /ei/ eller [æi] inn i bildet? Det kan ha skjedd på flere måter. Dette er den ene: Vanlig kort i (i motsetning til í) ble oftest til e etter gammalnorsk tid (snigill > snegel, jf. for eksempel at rigna > å regne), og i deler av landet ble g vokalisert, som i regn [ræin] og tegl [tæil]. Vi fikk blant annet talemålsvariantene

/snei(e)l – snei(e)len – sneiler – sneilene/

Når vi skriver snegl – sneglen – snegler – sneglene med -g- på bokmål, henger det litt sammen med at vi skreiv ordet slik på dansknorsk før i tida. (På dansk skriver de en snegl – flere snegle og sier /en snail – flere snaile/.)

Snile av snilen

Formen snile kan ha oppstått ved at snielen (opprinnelig snig(j)elen) har blitt redusert til snilen med tonem 2 (som i kilen, ikke bilen), som så har blitt tolket som snile + n.

Snegle /sneile/ kan være dannet på en lignende måte, hvis det ikke bare er en hybrid av snegl /sneil/ og snile.

Fant du det du lette etter?