ordbøkene.no
SøkSvar
Ordene brukes mye om hverandre, men det finnes viktige nyanser.
Ras: Alt som løsner og raser ut eller ned, kan i prinsippet kalles ras. Eksempel: Når det raser snø fra taket, kaller vi det snøras eller takras.
Skred er likevel det vanligste ordet for store ras i naturen. Det gjelder både i fagspråket og allmennspråket. Se for eksempel nettstedet varsom.no.
Opprinnelsen til ordet skred
Substantivet skred stammer fra gammelnorskskrið. Det er avledet av verbet å skri eller skride (gammelnorsk skríða), som blant annet betyr ‘å gå’, jamfør uttrykket det går et skred. Ordet er fellesnordisk. Danskene har det visst fra svensk.
Uttalen av skred
Den siste bokstaven i skrið er en stungen d, som stod for en th-lyd i gammelnorsk. Den lyden forsvant for mange hundre år siden. /Skred/ med d er bokmålsuttale. I dialektene har skred stort sett blitt uttalt uten d.
Andre varianter
Noen steder heter det ei skrei (av skreið ), men i de fleste bygder har man heller brukt det svake hunkjønnsordet skrede (av gammelnorsk skriða). Det uttales /ei skre(e)/ eller /ei skrea/. Ordet kan vise til både om skredhendelsen og stedet der skredet har gått. Det finnes derfor i mange stedsnavn. På nynorsk kan man trygt skrive ei skrede.
Se ellers bolken «Hendingar med snø» på denne siden. Der er blant annet fonn nevnt. Det kan brukes slik: «Det gikk ei fonn i fjellet.»
Lavine
I dansk brukes ordet lavine en god del. Også på norsk (vel å merke i bokmål) har lavine vært ganske vanlig. I dag bruker vi det nesten bare i sammensetningen lavinehund.
Vi avslutter med et sitat fra Knud Knudsens fornorskingsordbok Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning (1881):
