Hopp til hovedinnhold

Språkspørsmål og svar

Kan man sløyfe «om» i «det var som om», «å late som om», «det virker som om», «det ser ut som om» og lignende uttrykk? Er forresten «det virker som at» eller «ser ut som at» et brukbart alternativ?

Svar

Det går oftest bra å sløyfe om. Det er ikke nødvendig å ty til at.

Vi snakker her om hypotetiske sammenligninger der det kommer en leddsetning etter som (om). (I sammenligninger der bare substantiver er involvert, for eksempel «Gutten så ut som en mann», har om naturligvis ingenting å gjøre.)

Det er som (om) de bare later som (om)!

I Det Norske Akademis ordbok finner man sitater som viser at både Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson og Sigrid Undset har klart seg uten «om»:

  • [det var] som svimmelheden begyndte at gaa over
  • [barna] ropte ind; men han lod, som han ikke hørte
  • paa Torkild virket det som hendes rastløse flid skulde tjene til at døve en dyp utilfredshet

Faktisk var det vanligere å sløyfe «om» før i tida, men ikke helt uavhengig av de språklige omgivelsene.

Det finnes formuleringer der «om» oftest er med, for eksempel «som om det skulle være noe å bry seg om!». På den andre siden kan «som om» iblant virke for omstendelig. Stort sett kan man la magefølelsen avgjøre.

Etter å være finnes forresten også en beslektet formulering med liksom (uten om): Det var (lik)som tida stod stille. / Det var som (om) tida stod stille.

Nærmere om virke som (om), se ut som (om)

Disse variantene er altså likeverdige:

Det virker som (om) han mener det.
Det ser ut som (om) han mener det.

Vi har også:

Det ser ut til at han mener det.

«Det ser ut til» passer ellers best om slikt som sannsynligvis kommer til å skje (jf. utsikter):

Det ser ut til at det blir regn.

Svarbasen inneholder forresten en særskilt artikkel om den nyere formuleringen virker å være, som mange nå bruker i stedet for virker og virker som (om).

 

Som at

Nyere varianter som «later som at», «ser ut som at» og «virker som at» er strengt tatt overflødige.

Kan man skrive «òg» for «også»?»

Svar

Ja, det kan man trygt gjøre.

Dette adverbet betyr nøyaktig det samme som også. Den viktigste forskjellen er at òg sjelden settes foran ordet det står til. Det heter for eksempel ikke «Òg jeg har …».

Òg er oftest trykksterkt og uttales stort sett som /å/. Ordet er svært vanlig i de fleste former for norsk. Det finnes også i en annen variant, nemlig au. (Au regnes gjerne som dialektalt eller talemålsfarget i bokmål, men i uttrykket skitt au! er det det eneste alternativet.)

I dansk regnes trykksterkt og som dialektalt, og det brukes ikke i nyere dansk riksspråk. Noe lignende gjelder i svensk (der man skiller mellom och og ock(så)). Men det finnes ingen grunn til å ta hensyn til noe av dette når man skriver norsk.

Aksenten over o-en er valgfri, men bruk den gjerne. Den gjør det lettere å se hva slags ord man har foran seg.

Heter det 1) «å velge mellom pest og kolera» eller 2) «å velge mellom pest eller kolera»?

Svar

Det heter «å velge (enten) pest eller kolera», som i «Skal jeg velge pest eller kolera?», men i uttrykk med «mellom» bør du bruke «og». Altså slik:

å velge (enten) A eller B
å velge mellom A og B
et valg mellom A og B
valget mellom A og B

Det å skrive eller mellom infinitivsuttrykk er likevel så vanlig at det ikke kan regnes som galt. Eksempel:

å velge mellom å kjøre eller (å) ta fly til Bergen
å velge mellom å kjøre og å ta fly til Bergen