Hva er riktig: «Det hendte at dem jeg spionerte på, ville inngå avtale med meg» eller «Det hendte at de ...»?
Det er «de» som er riktig her.
Merk at det er et skjult som foran jeg, altså har vi en relativsetning, en underordnet setning, som vi har satt i parentes her:
Det hendte at de ((som) jeg spionerte på,) ville inngå …
Hvis vi sløyfer relativsetningen, ser vi at eneste mulighet er de, fordi de er subjekt i setningen over relativsetningen:
de (…) ville inngå (…)
Derimot er det valgfritt de/dem når dette pronomenet i oversetningen er objekt (1) eller står etter en preposisjon (2):
1) … at jeg misunte dem/de (som) jeg spionerte på
2) … at han skjøt på dem/de som fulgte etter ham
Dem er nemlig ikke obligatorisk objektsform i formuleringen de(m) som; det kan alltid hete de som. Språkrådet anbefaler likevel objektsformen dem som i skrift.
Hvis det ikke kommer noe som etter, er objektsformen obligatorisk:
Det er ikke sant at jeg misunte / skjøt på dem.
Heter det «å sette ut i live» eller «å sette ut i livet» når man gjør alvor av en plan?
Det faste uttrykket er å sette ut i livet.
Det heter imidlertid å være i live. Merk forskjellen i tonelag på livet og live (som i henholdsvis bønder og bønner).
I live er restene av en gammel dativform av liv, jamfør andre dativuttrykk som i drømme, i ulage.
Etter preposisjonen i står et substantiv
I uttrykket med sette ut i handler det om veien ut, og da er det akkusativ (livet) som gjelder.
(Man kan naturligvis bli satt ut mens man er i live, og da blir man for så vidt satt ut i (levende) live. Men dette er noe helt annet!)
Søk