Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Enkel sjekkliste for skriving av lover og forskrifter


Vær konsekvent i valg av skrivemåte, bøyningsformer og ord. Her er en enkel sjekkliste som du kan bruke i skrivearbeidet.


Skrivemåte og bøyning

Mange ord kan staves eller bøyes på flere måter. I Bokmålsordboka og Nynorskordboka finner du skrivemåte(r) og bøyningsformer.

Eksempel: kapittel

Pass på at du bruker den samme skrivemåten og de samme bøyningsformene gjennom hele teksten. 

Grammatisk kjønn

Hvis et substantiv har valgfritt grammatisk kjønn, må substantivet beholde dette kjønnet gjennom hele teksten.

Eksempel
Ikke bruk både nemnden og nemnda eller både gruppen og gruppa i én og samme tekst.

Ubestemt eller bestemt form av substantiv

Bruk gjerne ubestemt form første gang du omtaler noe(n) i en paragraf, og gå deretter videre med bestemt form.

Eksempel

§ X 
(første ledd) Et barn som ...
(andre ledd) Dersom barnet ...

Skriver du saken/saka, bør du ha introdusert den først: en/ei sak (som) …

Entall eller flertall av substantiv

Ikke bruk både entall og flertall innenfor samme kontekst uten grunn.

Eksempel

  • Innleder du med entall (et barn som ...), fortsetter du med entall (barnet).
  • Innleder du med flertall (barn som ...), fortsetter du med flertall (barn/barna).
Ordformer

Velg enten -else- eller -ing-ending i bokmålstekster.

Eksempler
utøvelse – utøving
utdannelse – utdanning
opphevelse – oppheving
ansettelse – tilsetting

Velg enten tredel eller tredjedel, firedel eller fjerdedel osv.

Velg enten annet ledd eller andre ledd på bokmål. I nynorske lovtekster må vi bruke andre ledd(et).

Velg enten frem eller fram på bokmål (men vær oppmerksom på at frem- er det eneste rette i enkelte sammensetninger, f.eks. fremdeles).

Ordvalg

Ikke bruk flere ulike betegnelser på samme ting. Ikke bruk samme betegnelse på flere ulike ting.

Konsekvent ordvalg

Her er noen eksempler på ord og uttrykk som ofte opptrer i samme tekst og brukes om hverandre i mer eller mindre samme betydning. Vær bevisst på ordvalget, og vær konsekvent, hvis det ikke er noen spesiell grunn til å variere.

avgjøre – beslutte – bestemme – fastsette – vedta
avgjørelsesmyndighet – myndighet til å treffe vedtak
avtale – kontrakt – overenskomst
beskyttelse av informasjon – taushetsplikt
betaler – kunde – forbruker
borger – innbygger
digital kommunikasjon – elektronisk kommunikasjon
enhet – organisasjon – virksomhet
felt – område
godkjenning – tillatelse
land – stat
medlemmer – representanter
oppsigelse – heving
organ – myndighet
regler – bestemmelser
regler – retningslinjer
reglar – føresegner
rutiner – retningslinjer
reiseplan – reiserute – reiseplanrute
sak – søksmål
sak – tvist
studium – studietilbud – utdanning – utdanningstilbud
tiltak – virkemiddel
tiltakshaver – eier

Les mer om ordvalg i lover og forskrifter

Pronomenbruk

Ikke bruk den som …, enhver som …, de som …, personer som … og alle som … om hverandre i samme kontekst. Velg én av delene.

Det er ingenting som heter *einkvar på nynorsk. Skriv alle (dei) som …, …, eller, når det må til: Kvar den som ...

Avgjørelsesformuleringer

Bruk å vedta og enten fatte eller gjøre vedtak, men ikke *treffe vedtak. Avgjørelse går sammen med både treffe og fatte og ta, men velg det ene verbet. Beslutninger fattes eller tas.

I nynorske lovtekster skriver vi helst gjere/gjera vedtak og ta avgjerd.

Vilkårsformuleringer
  • Unngå veksling mellom dersom, om og hvis.
  • Unngå veksling mellom når og der.
  • Unngå veksling mellom såframt og så sant.

Les mer om vilkårsformuleringer i lover og forskrifter

Siffer eller bokstaver

Hovedregelen er at vi skriver små tall (til og med tolv) med bokstaver.

Unngå veksling mellom siffer og bokstaver innenfor samme avsnitt.

Hvis teksten inneholder mange små og store tall, kan det være hensiktsmessig å bruke siffer i hele teksten.

Paragrafoverskrifter

Gi overskriftene samme utforming hvis det ikke er en spesiell grunn til å variere. I mange lovutkast brukes flere ulike typer overskrifter: konkrete overskrifter med omvendt spørsmålsstilling, f.eks. Hvem som har taushetsplikt, og nokså abstrakte overskrifter, f.eks. Virkning av manglende kunngjøring.

Samkjør overskrifter (språk og stilnivå) helt til slutt. 

Vær varsom med å introdusere (nye) ord i overskriften som ikke brukes i paragrafteksten.

Les mer om paragrafoverskrifter

Lovhenvisninger

Pass på at du henviser enten med offisiell korttittel eller med fullstendig tittel, ikke en blanding av de to.

Les mer om lovhenvisninger

Punktlister

Kontroller at alle punktlister inneholder logisk sideordnede elementer av samme grammatiske type.

Bruk høreprøven for å kontrollere om alt henger sammen: Les innledningen høyt foran hvert enkelt punkt. Pass på at det ikke står kolon etter innledningen hvis punktene er en naturlig fortsettelse av  innledningen.

Les mer om punktlister i lover og forskrifter

Fant du det du lette etter?