Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Lovhenvisninger


Stor eller liten forbokstav

Navn på lover og forskrifter skrives med liten forbokstav:

  • lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven)

Regelen om liten forbokstav gjelder også forskrifter, traktater, konvensjoner o.l.:

  • bevilgningsreglementet
  • barnevernskonvensjonen

Men når forleddet er et egennavn, skal forbokstaven være stor:

  • Bernkonvensjonen
  • Svalbardtraktaten

Merk også at Grunnloven skrives med stor forbokstav.

Tittel

Alle lover har en lang, offisiell tittel. Det er den lange tittelen som brukes i f.eks. juridiske dokumenter, og den innledes nesten alltid med «lov om …».

  • lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her

Korttittel

Mange lover har en korttittel i tillegg til den lange. En korttittel er offisiell bare hvis den står i parentes etter navnet på loven i Lovdata og Norges lover:

  • lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

Andre lover har gjennom praksis fått mer eller mindre innarbeidede korttitler. Disse korttitlene er ikke offisielle.

  • lov om rett til innsyn i offentleg verksemnd → offentleglova

I vanlige prosatekster er det mer vanlig og leservennlig å bruke korttittel (offisiell eller uoffisiell) når vi henviser til lover.

Forkortelser

Det finnes ingen offisiell liste over forkortelser for lovtitler. Skrivemåten i forkortelsene som er oppgitt i Lovdata, kan derfor avvike fra skrivemåten i dokumenter fra det ansvarlige departementet.

  • straffeloven → strl.

Utheving

I løpende tekst er det ikke vanlig å utheve lovtitler. Men hvis en lovtittel er lang, kan vi bruke kursiv eller anførselstegn for å skille den fra resten av teksten:

  • Han hadde ikke satt seg inn i «lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her» tidligere.

Inndeling: paragraf og ledd

Lover er delt inn i paragrafer. Paragrafer er delt inn i ledd, som tilsvarer «avsnitt» i vanlig prosa. Et ledd kan være delt inn i flere punktum (ikke det samme som skilletegnet punktum), som tilsvarer «setning» i vanlig prosa.

Et ledd kan inneholde punktlister med f.eks. oppramsing av vilkår. I punktlister i lovtekster brukes som regel bokstavpunkter, ikke strekpunkter eller kulepunkter.

Vi kan skrive ordet paragraf eller bruke tegnet §. Paragraftegnet står alltid foran tallet:

  • § 21

Når vi viser til flere paragrafer, bruker vi vanligvis to paragraftegn uten mellomrom:

  • jf. §§ 10 og 15
  • se §§ 10 til 20 (ikke tankestrek her!)

Noen lover har en kapittelvis nummerering, med en kombinasjon av kapittelnummer og paragraftegn. Det første tallet viser til kapittelet, det andre til paragrafen. Det skal være bindestrek mellom de to tallene:

  • § 2-1

I vanlig prosa er det ikke noe i veien for å innlede en setning med paragraftegn, men i juridisk litteratur har det ikke vært vanlig. Man har i stedet skrevet ordet med bokstaver.

Bokstav

Når vi viser til et bokstavpunkt i en oppramsing i en paragraf, skal ordet bokstav (ikke litra eller punkt) være med:

  • § 126 bokstav a 

Merk: En «§ 126 bokstav a» er en paragraf med bare ett ledd. Når paragrafen er delt i flere ledd, slik de fleste er, må nummeret på leddet være med:

  • § 126 første ledd bokstav a 

Ordenstall

Når vi refererer til nummer på ledd og punktum, bruker vi helst bokstaver, ikke tall:

  • § 21 første ledd tredje punktum

Formen annen/annet (for «nummer to») brukes mye i juridisk litteratur («annet ledd»). Det er også mulig å bruke andre («andre ledd»). Unngå  veksling mellom formene i én og samme tekst.

Merk: Rådet ovenfor gjelder bokmål. I en nynorsktekst må vi selvsagt skrive «andre ledd(et)» / andre stykke(t)».

Tegn og mellomrom

Det skal være mellomrom mellom paragraf og tall:

  • § 136 

Det skal være mellomrom mellom tall og bokstav og mellom tall og ledd:

  • § 136 a (Merk: Her er a en del av paragrafnummeret, ikke et bokstavpunkt i en oppramsing)
  • § 136 første ledd 

Det skal ikke være komma mellom paragraf og tall eller mellom ledd og punktum:

  • kulturminneloven § 10 første ledd tredje punktum

Genitivs-s

I juridisk litteratur er det vanlig å utelate genitivs-s når man henviser til lover og forskrifter med korttittelen:

  • utlendingsloven § 21
  • utlendingsforskriften § 15-1

Når vi ikke har med hele korttittelen, men bare det siste leddet, skal s-en være med på bokmål:

  • lovens § 21
  • forskriftens § 15-1

På nynorsk skriver vi slik:

  • § 21 i lova/loven
  • § 15-1 i forskrifta

Nynorsk eller bokmål?

Henvisninger i vanlig prosa
Når vi henviser til den lange tittelen på en lov eller forskrift, bruker vi skriftspråket som den aktuelle loven eller forskriften er skrevet i:

  • Selskapet fikk bot for brudd på lov om burettslag § 1-5

Når vi henviser til den offisielle korttittelen, kan vi enten bruke lovens eller forskriftens skriftspråk eller samme skriftspråk som i resten av prosateksten:

  • Selskapet fikk bot for brudd på borettslagsloven § 1-5

eller

  • Selskapet fikk bot for brudd på burettslagslova § 1-5

Når vi henviser til en uoffisiell korttittel, bør vi bruke samme skriftspråk som i resten av prosateksten.

Henvisninger i lovtekster og forskriftstekster
I en lovtekst eller forskriftstekst gjelder andre regler. Der henviser vi alltid til en annen lov eller forskrift med det skriftspråket som er brukt i loven/forskriften det henvises til, uansett om vi bruker den fullstendige tittelen eller den offisielle korttittelen. 

Har du spørsmål om lover, lovteknikk og lovhenvisninger, kan du ta kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet. Se også veiledningsheftet Lovteknikk og lovforberedelse (regjeringen.no).

Fant du det du lette etter?