Hopp til hovedinnhold

Vilkårssetninger


To typer vilkårssetninger

Et vilkår kan uttrykkes på to måter:

1 ved omvendt ordstilling (verbet foran subjektet):

  • Får ingen av kandidatene flertall, skal det holdes en ny avstemning. 

2 med subjunksjon (se egen omtale):

  • Hvis/dersom ingen av kandidatene får flertall, skal det holdes en ny avstemning.

De to uttrykksmåtene er i utgangspunktet like gode. Vilkårssetninger med omvendt ordstilling er mest elegant i kortere setninger:

  • Er barnet under 12 år, skal kravet framsettes av den som har foreldreansvaret.

Men denne uttrykksmåten kan bli kronglete i lange eller sammensatte bestemmelser. Hvis det er en nektelse involvert (se eksempel 1 nedenfor), hvis flere vilkår er hektet på hverandre, eller hvis det blir lang avstand mellom setningsledd som hører sammen, er det mer leservennlig å innlede vilkårssetningen med subjunksjon. Her er noen eksempler på det.

EksemplerMerknadForslag til omskriving

Eksempel 1

Lever ikkje barnet eller bur det utanfor riket, skal saka reisast ved heimtinget til forelderen.

 

Her har vi to vilkår i én setning. Det ene er negativt og det andre positivt. Da er det best å innlede setningen med om eller dersom. (Ders)om bør gjentas foran det andre vilkåret.

 

(Ders)om barnet ikkje lever, eller (ders)om det bur utanfor riket, skal saka reisast ved heimtinget til forelderen.

Eksempel 2

Krever myndighetene i et adoptivbarns opprinnelsesland oppfølgingsrapporter om barnets situasjon i Norge, har etaten ansvar for å utarbeide slike rapporter i inntil 3 år etter barnets ankomst.

 

Her er det ganske lang avstand mellom verbet (krever) og objektet (oppfølgingsrapporter). 

 

Hvis/dersom myndighetene i et adoptivbarns opprinnelsesland krever oppfølgingsrapporter om barnets situasjon i Norge, har etaten ansvaret for å utarbeide slike rapporter i inntil 3 år etter barnets ankomst.

Generelt er det lettere å oppfatte en vilkårssetning hvis den innledes med en subjunksjon. Det gir et klart signal til leseren om hva som kommer.

Subjunksjoner (underordningsord)

Subjunksjoner eller underordningsord er ord som innleder leddsetninger. De kan fortelle noe om blant annet tid, formål, årsak, vilkår eller sammenligning.

Viktige vilkårssubjunksjoner er

  • hvis
  • dersom
  • om
  • når
  • der
  • såframt
  • så sant
Hvis og dersom

Både hvis og dersom er tydelige og gjenkjennelige ord som ikke kan misforstås. I nynorske lovtekster bruker vi dersom eller om.

Om

Om er det letteste og mest elegante når det ikke trengs noe tydeligere.

  • Om det er under ei veke sidan saka vart teken opp, skal statsforvaltaren avvise saka.

Merk: Om kan være både preposisjon (‘omkring, ad, angående’) og subjunksjon (‘hvis, dersom; hvorvidt’). Vær oppmerksom på faren for feillesing, særlig i setninger der om brukes i snart den ene, snart den andre betydningen. To eksempler på det:

  • Suspensjon skal oppheves om [subjunksjon] vedtak om [preposisjon] avskjed ikke er truffet innen seks måneder.
  • Suspensjonen kan også forlenges med inntil seks måneder om [preposisjon] gangen om [subjunksjon] embets- eller tjenestemannen har en særlig betrodd stilling.

 I disse tilfellene ville hvis eller dersom ha vært et bedre valg enn om.

Når og der

Når og der er korte og praktiske ord som har en videre «vilkårsbetydning» (‘dersom’) ved siden av den mer «bokstavelige» temporale og geografiske betydningen.

Når kan brukes om tid («hver gang når»), men også om vilkår og tilfelle-type («når det er slik eller slik»). Det kan brukes i regelspråk i de tilfellene der hvis/dersom ikke trengs for å tydeliggjøre:

  • Når retting av feil ikke er mulig, skal valget kjennes ugyldig i følgende tilfeller: […]

Der brukes i konkret betydning om sted:

  • i landet der barnet har vanleg bustad
  • i distriktet der den saksøkte har sitt alminnelige verneting

Der brukes også i overført betydning om tilfeller og situasjoner (og her nærmer vi oss vilkår):

  • I tilfeller der foreldrene bor sammen
  • I saker der det ikke er fastslått …
  • Der det er mulig, skal arbeidsgiver sette inn tiltak.

Hvis der kan leses «lokativt», altså som henvisning til noe geografisk utenfor teksten, bør vi heller velge dersom, når, i tilfelle(r) der, i saker der eller andre passende alternativer. 

Eksempler

  • Der barnevernstjenesten har fått melding om møte om fengsling av barn […], skal barnevernstjenesten møte til hvert fengslingsmøte […].
  • Der barnets andre forelder ikke vil gi opplysninger om [...], må forvaltningen henlegge saken.

I begge disse tilfellene ville når eller dersom, eventuelt i tilfeller der, ha vært et bedre valg enn der.

Råd om vilkårssetninger

  • Innled gjerne lengre vilkårssetninger med en subjunksjon: når, hvis/dersom, om. Det gir leseren et klart signal om hva som kommer. 

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.