SøkHvem gjør hva på stedsnavnfeltet?
Navn på steder – som gårder, veier, gater, innsjøer, elver, øyer og fjell – blir fastsatt etter reglene i stedsnavnloven med forskrifter. Ansvaret for å forvalte regelverket ligger hos flere offentlige organ.
Navn på steder – som gårder, veier, gater, innsjøer, elver, øyer og fjell – blir fastsatt etter reglene i stedsnavnloven med forskrifter. Ansvaret for å forvalte regelverket ligger hos flere offentlige organ.
Kommunen velger navn og vedtar skrivemåten av navnene innenfor sitt virkeområde, for eksempel navn på skoler, barnehager, bydeler, boligfelt og kommunale veier og gater.
Fylkeskommunen velger navn og vedtar skrivemåten av navn innenfor sitt virkeområde, for eksempel navn på fylkeskommunale anlegg.
Statlige organ velger navn på statlige anlegg, men det er Kartverket som vedtar skrivemåten.
Kartverket vedtar skrivemåten av alle andre stedsnavn i offentlig bruk, for eksempel naturnavn, navn på gårder og setre, navn på reinbeitedistrikt og navn på statlige anlegg. Kartverket har også ansvar for å registrere navnene i Sentralt stedsnavnregister (SSR), som inneholder alle vedtatte skrivemåter av stedsnavn. Kartverket skal sørge for at dette registeret er oppdatert og allment tilgjengelig. Les mer om hva Kartverket gjør, på Kartverkets nettsider.
Språkrådet gir råd om skrivemåten av navnet. Det gjelder både norske og kvenske stedsnavn. Det betyr at alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organ skal legge saken fram for Språkrådet før de gjør vedtak om skrivemåten. De tilrådingene Språkrådet gir i slike saker, bygger på gjeldende rettskrivingsprinsipper. Språkrådet gir også veiledning om navneskikk og navnsetting generelt, og kan dessuten uttale seg om bruk av stedsnavn.
Sametinget har ansvar for å fastsette skrivemåten av samiske stedsnavn. Du kan lese mer om samiske stedsnavn på Sametingets nettsider.
Lurer du på noe som gjelder stedsnavn? Send en e-post til post@sprakradet.no.