Hvordan foregår behandlingen av navnesaker?
Her kan du lese mer om saksgangen i stedsnavnsaker.
Hvem kan ta opp navnesak?
Stedsnavnloven § 6 slår fast hvem som kan ta opp navnesak for hvilke navn:
- Offentlige organer (organer som ligger under stat, kommune og fylkeskommune) og selskaper som det offentlige eier fullt ut, kan ta opp navnesak for navn de skal bruke i tjenesten.
- En som eier eller fester et bruk (en eiendom), kan ta opp navnesak for bruksnavnet.
- Lokale organisasjoner (for eksempel borettslag, velforeninger, språkorganisasjoner og historielag) kan ta opp navnesak for navn de har særlig tilknytning til.
- Språkrådet eller Sametinget kan også ta opp navnesak.
Uttalerett og høring
Når noen har reist en navnesak, må saken sendes på høring. Da får alle som har rett til å uttale seg i saken, mulighet til det. Unntaket er saker om bruksnavn der eieren kan dokumentere at den skrivemåten hen ønsker, har vært i offentlig bruk. I slike saker trengs det ingen høringsrunde.
Det er kommunen som skal sende saker på høring, siden den har best kjennskap til hvem som har uttalerett i en sak. Stedsnavnloven § 8 bestemmer hvem som har uttalerett:
- Kommunen har rett til å uttale seg når vedtaket skal gjøres av andre enn kommunen selv.
- Fylkeskommunen har rett til å uttale seg i saker om navn som berører mer enn én kommune. Det kan for eksempel være navn på elver, fjorder, fjellområder eller dalfører.
- Eieren eller festeren har rett til å uttale seg om skrivemåten av navnet på bruket (eiendommen) hen eier eller fester. Eieren eller festeren har også rett til å uttale seg i saker som gjelder gårdsnavn når skrivemåten av gårdsnavnet skal være retningsgivende for skrivemåten av bruksnavnet (for eksempel hvis gårdsnavnet det er reist sak på, er Stordal og bruksnavnet er Stordalstorpet).
- Lokale organisasjoner har rett til å uttale seg i saker som gjelder navn de har særlig tilknytning til.
Før det blir gjort vedtak, skal Språkrådet gi tilråding om skrivemåten hvis det gjelder et norsk eller kvensk stedsnavn. Sametinget gir tilråding om skrivemåten av samiske stedsnavn.
Hvem kan gjøre vedtak?
Når navnesaken har vært på høring og Språkrådet/Sametinget har kommet med sin tilråding, skal skrivemåten av navnet fastsettes. Hvem som har vedtaksmyndighet, går fram av § 7 i stedsnavnloven:
- Kommunene fastsetter skrivemåten av navn på kommunale gater, veger, parker, boligfelt, anlegg og liknende.
- Fylkeskommunene fastsetter skrivemåten av navn på fylkeskommunale veger, anlegg og liknende.
- Kartverket fastsetter skrivemåten av andre navn. Kartverket har delegert vedtaksretten til sine regionskontorer.
Hvordan skal vedtak kunngjøres?
Når kommunen, fylkeskommunen eller Kartverket har gjort et vedtak, skal de sende det til
• Språkrådet
• andre offentlige organer som skal bruke navnet i tjenesten
• Sentralt stedsnavnregister (SSR) i Kartverket
Kunngjøringen om vedtaket skal inneholde opplysninger om klageretten etter § 12 i stedsnavnloven.
ordbøkene.no
Søk