Omkomme, bli drept

1) Folk kan både bli drept, omkomme og stryke med i en ulykke. Men man kan gjerne heller skrive at de døde eller mistet livet i ulykken (raset, brannen osv.).

Selv om det kan virke ulogisk, brukes uttrykket å bli drept om det å dø brått på grunn av ytre omstendigheter, enten dødsfallet skyldes en drapshandling eller ikke. Jamfør kategorier som trafikkdrepte eller drepte i trafikken.

Dette er ikke noe nytt, jamfør disse eksemplene fra Norsk Riksmålsordbok:

bli drept miste livet (i ulykke e.l.); omkomme
– tre aeroplaner styrtet ned. Fem officerer blev drept (Morgenbladet 1931/231/2/3)
– han må være knust. Dræbt på stedet (Henrik Ibsen: Bygmester Solness 218)
– hesten hans løp løpsk, og doktoren ble slengt ut av karjolen og drept (Margit Harsson: Kongevegen over Krokskogen LBK)
– himmelkulen på verdensutstillingen i Paris har styrtet sammen. Ni mennesker drept (Ketil Bjørnstad: Historien om Edvard Munch 237)

Når man bruker drept i betydningen omkommet, er det en god idé å presisere, for eksempel til drept i ulykken. Det er ikke vanlig å snakke om de drepte uten presisering; da heter heter det heller de omkomne (før også: de forulykkede, som ikke er helt entydig).

I tradisjonelt norsk folkemål (dialekt) har det vært vanlig å bruke andre uttrykk, som late livet, gå til, sette til, stryke med og (på sjøen:) blive.

2) Nei, å omkomme av en sykdom er uvanlig ordlegging. Det heter helst at noen døde av en sykdom.

Å omkomme er et gammelt oversettelseslån av tysk umkommen (jf. det aktive motstykket umbringen ‘drepe’). Da det kom inn i norsk, var det ganske sikkert ikke fordi man manglet ord for å dø på ymse vis. Det er nok heller slik at omkomme har trengt andre uttrykk ut av den formelle delen av stilregisteret.

Når du synes det er vanskelig å velge, bør du vurdere miste livet. Men vær forsiktig med preposisjonsbruken; det er for eksempel ikke nødvendig å skrive «mistet livet til» der det mer prosaiske «døde av» duger.