SøkSvar
Etter personnavnloven er Torbjørn fornavn, Røe mellomnavn og Isaksen etternavn, men media trenger ikke å følge denne loven i det de sier eller skriver. Hvis de kjenner navneeierens eget ønske, bør de respektere det.
Mellomnavn + etternavn eller dobbelt etternavn?
To navn som følger etter et fornavn, er i de fleste tilfeller henholdsvis mellomnavn og etternavn. Men det kan også være et dobbelt etternavn. Det er ikke alltid så lett å se forskjellen.
I personnavnlovens § 7 står det: «To navn som kan tas som etternavn, kan tas som et dobbelt etternavn der de to navnene er satt sammen med bindestrek.» Hovedregelen er altså at doble etternavn skrives med bindestrek. Fra gammelt av finnes det likevel en del doble etternavn som skrives uten bindestrek. I kommentarutgaven til navneloven av 1964 skriver Gunnar Nerdrum dette:
Slektsnavnet er som overveiende hovedregel bare ett navn. Bindestreknavn er riktig nok ganske utbredt, men disse betraktes som ett navn […]. I enkelte tilfelle foreligger slektsnavn som dobbeltnavn uten bindestrek. Delvis er det gamle adelsnavn, von Munthe af Morgenstierne, Wedel Jarlsberg, men også enkelte andre, – Smitt Ingebretsen, Stang Lund. Dette grunner seg på bruk som er eldre enn loven av 1923. Men navn av denne typen er en uting registreringsmessig sett, og slike navn har derfor ikke vært godtatt etter 1923. Justisdepartementet gir aldri bevilling til dobbelt slektsnavn uten bindestrek.
Etternavnet er viktigst
Når vi refererer til en person, er det alltid korrekt å bruke bare etternavnet. Det har lange tradisjoner. Tidligere ble mellomnavn ofte også forkortet; for eksempel kunne et navn som Peter Heier Carlsen skrives Peter H. Carlsen (Heier er mellomnavn, Carlsen etternavn). Etternavnet var viktigst og det som vanligvis ble brukt. Staten regner fortsatt etternavn som viktigere enn mellomnavn og alfabetiserer etter etternavnet, for eksempel slik: Carlsen, Peter Heier.
Ta hensyn til navnebæreren
De siste åra har det blitt vanligere å bruke både mellomnavn og etternavn i mediene og i samfunnet ellers, i sammenhenger der man tidligere gjerne bare brukte etternavnet. Det er rimelig å ta hensyn til hvordan navnebæreren selv ønsker å bli omtalt.
På Språkrådets gamle nettsider finner du en generell artikkel om personnavn. Se også artikkelen om personnavn i Store norske leksikon.