I stad / i sted – opphav og betydning

I stad er nedarva fra norrønt. Det brukes primært om nær fortid, men dialektalt også om nær framtid.

På norrønt var ordet for ‘sted’ staðr. Etter preposisjonen í brukte man dativ, og dativformen av staðr var stað.

Í stað betydde på norrønt både ‘for en liten stund siden’ og ‘om en liten stund’.

I moderne norsk er fortidsbetydningen den vanlige, men en del dialekter på Østlandet og Sørlandet har bevart begge betydningene – dette går fram av den aktuelle artikkelen i Norsk Ordbok.

På bokmål er både i stad og i sted korrekt, mens det på nynorsk må hete i stad. Sted er opprinnelig dansk. Selv om sted oftest uttales med -d på bokmål (etter boka), uttales i sted /i ste/, akkurat som i stad uttales /i sta/.

At sted kan stå for tid, er litt rart, men tenk på uttrykk som på stedet eller på flekken, som betyr ‘nå, straks’. Eller tenk på tidspunkt for den del.