Svar
Begge deler kan brukes, eventuelt med en nyanse.
Man kan trygt skrive hundene er løse med flertallsbøying av adjektivet løs, slik vi bøyer andre adjektiv i samsvar med subjektet (hundene er brune, hundene er sultne osv.).
Men vi kan også la løs stå ubøyd. Vi kan på den måten uttrykke en forskjell mellom det å ‘være ubundet’ (hundene er løse) og det å ‘være sluppet løs’ (hundene er løs). Tar vi med sluppet, heter det helst hundene er sluppet løs; her motvirkes flertallsbøying av at slippe løs er et fast uttrykk.
Men grammatikken omkring løs og løst i norsk er mer mangslungen enn noen regel kan forklare. Se artikkelen løs el laus i Bokmålsordboka og særlig artikkelen laus i Norsk Ordbok.