Svar
Det heter helst hulter til bulter. Vi har nok fått uttrykket fra lavtysk.
Her er utdrag fra boka Bevingede ord:
Hulter til bulter, dvs. uten plan og orden – er kjent iallfall fra 1500-årene. Det svarer til ty. holter, som kan komme komme av holpern, gå ustøtt, vagge, og poltern, buldre. Lign. former på andre språk: ty. hulter die pulter; eng. hurly-burly. Det siste er kjent fra Shakespeares Macbeth og betyr vel nærmest støy, uro.
Den Danske Ordbog er mer ordknapp: «fra nedertysk hulter de bulter, rimende udtryk af uvis oprindelse».
Det er vanlig i dialektene å uttale til som ti eller te. Hulter-ti kan lett bli oppfattet som hultert-i. Det kan være forklaringen på den andre varianten dere diskuterer. Men å skrive hultert er å gå et steg for langt i skrift, selv om det skal ha eksistert en variant med -t i eldre dansk, nemlig hultert og bultert. Ordbog over det danske Sprog kan forresten fortelle at det i dansk før også har hett hulter de bulter og hulter om bulter (jf. svensk huller om buller).
I vanlig sakprosa der man holder seg innenfor rettskrivningen ellers, bør man nok bruke hulter til bulter.
I et tilsvarende norsk uttrykk, hummel i dummel (uttalt hommel i dommel, homl-i-doml), finner vi også variasjon med og og om, og den variasjonen er faktisk godtatt i Nynorskordboka.