Er de opptatt eller opptatte? Samsvarsbøying av partisipp på bokmål

På bokmål lar vi helst være å flertallsbøye partisippet opptatt, særlig foran av. Skriv derfor at operatørene er opptatt, og at folk er opptatt av saker og ting.

Partisipp er ei såkalt adjektivisk form av verbet, som blant annet brukes etter være (er, var, har vært) og bli (blir, ble, har blitt). Selve navnet partisipp (av latin participium) kommer av at disse formene tar del i (jf. engelsk participate) to ulike ordklasser: verb og adjektiv. Det er denne dobbeltheten som gjør samsvarsbøying av partisippformer litt komplisert på bokmål.

Opptatt er i utgangspunktet partisipp av ta opp / oppta i betydingen ‘legge beslag på’. Jo mer vi regner opptatt som et selvstendig (tilstands)adjektiv (frigjort fra verbet/handlingen å ta opp), desto mer tilbøyelige er vi til å bøye det (med -e) i flertall. Men hvis adjektivet er fast knyttet til en preposisjon (som av), blir denne tilbøyeligheten motvirket.

Vi går nærmere inn på alt dette nedenfor.

Prosess eller tilstand

Når partisippet har verbalt innhold, det vil si at det dreier seg om (resultatet av) ei handling eller en prosess, blir det som regel ikke bøyd: Eplene ble/var spist, ikke spiste. De innsatte er dømt for drap, ikke dømte. Begrene blir/er fylt til randen, ikke fylte.

Men når partisippet er tydelig adjektivisk, dvs. at det beskriver en tilstand eller en egenskap, kan det som regel samsvarsbøyes. Det vil si at vi setter det i flertall (med -e til slutt) hvis utsagnet handler om flere ting eller personer, akkurat som vi gjør med rene adjektiv: Bilen er rød – bilene er røde.

Norsk referansegrammatikk nevner noen eksempler på ord som står på hver sin side av skillet. Bakt og låst regnes som partisipper fordi de hører til de eksisterende verbene bake og låse, mens nybakt og ulåst regnes som adjektiver fordi verbene nybake og ulåse ikke finnes. Vi legger til et konstruert eksempel: Er bilene nylig lakkert? (verbalt, uten bøying). Nei, disse bilene er malte, ikke lakkerte (adjektivisk, med bøying). I praksis sløyfes gjerne e-en i alle tilfeller.

La oss se på to eksempler til: interessert og utkjørt i betydningen ‘sliten’. Vi tenker ikke på dette som resultat av å interessere eller å kjøre ut, men oppfatter ordene som tilstandsadjektiver. Det er til og med mulig å modifisere dem med adverb som helt og veldig. Det skulle da i teorien være riktig å samsvarsbøye dem med -e i flertall, som adjektiver. Men denne teorien stemmer ikke alltid med praksis. Det er vanligere å skrive de er interessert enn de er interesserte (det heter nesten alltid interessert foran «i»), og de er utkjørt er vanligere enn de er utkjørte.

Det er ganske mange partisipper som oppfattes mer eller mindre som som selvstendige tilstandsadjektiver uten at vi tar konsekvensen av det grammatisk og bøyer dem. Eksempel: Våre operatører er (godt) forberedt. Er forberedt (i tilstandsbetydning) behandles akkurat som blir/ble forberedt (prosess/resultat).

Når et partisipp er knyttet til en preposisjon, som i formuleringen opptatt av, er tendensen til å sløyfe flertalls-e-en ekstra sterk, selv om ordet måtte ha tilstandsbetydning. Det heter for eksempel: Våre ansatte er opptatt av helse, trening og kosthold.

Nærmere om opptatt

Vi skimter den verbale betydningen av opptatt i formuleringen disse plassene er opptatt (jf. å oppta plassene). Samtidig er tilstandsbetydningen ‘ikke ledig’ klart til stede. I setningen operatørene er opptatt er tilstandsbetydningen mer fremtredende; forbindelsen til å oppta er litt vanskelig å få øye på. Samsvarsbøying (med flertall opptatte) skulle i prinsippet være mulig. Men som vi har sett, er det vanlig at partisippet/adjektivet står ubøyd også i slike tilfeller, og det gjelder i høy grad opptatt. En av grunnene er at det er vanlig med preposisjon etter ordet (opptatt med eller av). Dét svekker nok tendensen til flertallsbøyning også der preposisjonen mangler. At det kan settes et adverb foran opptatt (som i travelt opptatt), er ikke nok til å veie opp for dette.

Det heter derfor stort sett: Vi/dere/de/alle er opptatt! Med andre ord: Både linjene og operatørene er opptatt. Kontrasten til et reinspikka adjektiv som tilgjengelig er klar: Våre operatører er tilgjengelige med -e.

Fra Godt språk i lærebøker

Vi har behandlet dette emnet i boka Godt språk i lærebøker (1999), som er en veiledning for språkkonsulenter som arbeider med manus til lærebøker for grunnskolen og den videregående skolen. Her heter det i punkt 6.4.2.3 (s. 143) blant annet:

Bokmål har ikke samsvarsbøyning i setninger som bøkene er trykt i år. *Bøkene er trykte i år er ingen sjelden feil. Her er det klart at trykt er ment som verb. Men former av verbet kan også brukes adjektivisk. I bokmål står en del ord på grensa mellom perfektum partisipp og adjektiv, blant annet aktet, betjent, delt, forbudt, forfulgt, fornøyd, isolert, kjent, komplisert, opptatt, slitt, talt, utmattet, ødelagt.

Skal de bøyes i predikativ stilling? Det kan være forskjell alt etter hvilket ord det er: de to gamle var aktet og æret i miljøet – men hennes dager er talte. Særlig der tilstanden, ikke prosessen, står i sentrum, bør vi godta bøyd form: de to statene var helt isolerte – men en bør skrive: soldatene ble langsomt isolert fra sine allierte. Noen forfattere vil lage en betydningsforskjell: de er opptatte i klubben («travelt opptatte») – men de er opptatt i klubben («er blitt medlemmer»). Dette skillet godtar vi, men vi kan knapt kreve samsvarsbøyning der betydningen er «travelt opptatt».

Det siste må kalles en underdrivelse. Det heter som sagt oftest de/vi er opptatt, uansett hva meningen er.

Merk at alt ovenfor gjelder bokmål. På nynorsk er det enklere. Der heter det bilane er lakkert(e) med valgfri endelse uten hensyn til betydning. Lakkere er et svakt verb. Sterke verb flertallsbøyes uten hensyn til betydning: Elgane er skotne, ikke skote(n).