Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Språkspørsmål og svar

Når skal vi skrive et, og når skal vi skrive ett? Hva med et eller annet og ett og annet?

Svar

Bruk ett når du ville ha uttalt ordet med tydelig trykk. Bruk et med én t ellers. Når du sikter til tallet 1 (i motsetning til 2 eller flere), har ordet trykk og skrives ett. Svaret på det siste spørsmålet står under «Spesielle uttrykk» nedenfor.

Ett svarer altså noenlunde til one (tallet) på engelsk, mens et svarer til a.

Se på forskjellen her (uthevet = trykksterkt):

1 Jeg skal på et møte i dag.
2 Jeg skal på ett møte i dag. (Altså ikke flere.)

I (2) kunne vi ha skutt inn «bare». Det er antallet som er i fokus. I (1) fokuserer vi mer på hva slags ting det er snakk om; vi kunne til og med ha sløyfet et i dette eksempelet.

Flere eksempler (uthevet = trykksterkt):

1 Hun spiste et marsipanbrød til frokost.
2 Hun spiste ett marsipanbrød til frokost. (Altså ikke flere.)

1 Jeg har et par sokker som du kan få låne.
2 Jeg har ett par sokker, så jeg har ikke noen å låne bort.

Et viktig eksempel er

Ett minutts stillhet

Her ligger trykket på ett. Hvis trykket hadde ligget på minutt, måtte vi ha skrevet et. Men da hadde vi satt minuttet i kontrast til sekund og time. Det ville vært søkt.

Før ville vi ha sagt at et er ubestemt artikkel og at ett er tallord. I dag er disse gruppene slått sammen i skolegrammatikken, og begge ordene regnes nå som mengdeord (kvantorer), en undergruppe av ordklassen determinativ (bestemmerord).

Flere eksempler og forbindelsen «et av»

«For et år siden» er nøytralt eller står i motsetning til kortere tidsrom, mens «for ett år siden» står i motsetning til to eller flere år. Også i det følgende eksemplet er det mest naturlig med ett, selv om antallet ikke er i fokus:

  • Forbedringer på ett område kan være ulemper på et annet.

Et(t) av følger de samme reglene som et(t) alene. Et eksempel:

  • Blåveisen er et av vårens underverker.
  • Blåveisen er (bare) ett av vårens underverker, gåsunger et annet.

(Merk: I «et av» ser vi at et rekker litt lenger enn det engelske a.)

Spesielle uttrykk: et(t) eller annet, et(t) og annet, et(t) eneste

Her er det valgfrihet. Det samme gjelder en/én eller annen osv. Man kan følge prinsippet ovenfor og skille mellom trykklett og trykksterk uttale (ulik betydning er det neppe snakk om).

Eventuelt kan man velge det enkleste (altså et) uavhengig av trykket, eller hvis trykket ikke har så mye å si.

I et/ett og annet og særlig i et/ett eller annet er to t-er likevel det vanligste.

I forbindelsen et(t) eneste hører man tydelig forskjell på variantene. Her kan man trygt rette seg etter øret. Ligger trykket på ett, bør man skrive det slik.

Én og éi med aksent svarer til ett med to t-er

Ved hankjønnsord eller hunkjønnsord er det én eller éi vi bruker for å markere ettertrykk. Når det uansett er klart hvordan formuleringen skal leses, er det vanlig å sløyfe aksenten. I en formulering som «minst en av fire» er det teknisk sett riktig med aksent, men de fleste sløyfer den, og det er også riktig.

Vi har problemer med denne formuleringen: «Vi ønsker alle medlemmer et/ett godt nytt år!» Skal vi skrive «et» eller «ett» her?

Svar

Det riktige er å bruke bare én t: «… et godt nytt år!».

Tommelfingerregelen er at man skriver «en», «ei» og «et» når ordet skal leses uten trykk, men «én», «éi» og «ett» når det skal leses med (ekstra) trykk. I det siste tilfellet er det tallet vi har i tankene, altså 1 i motsetning til 2, 3 og så videre.

I «et godt nytt år» er «et» trykksvakt, så vi skriver det med én t. Poenget er jo ikke å sette det nye året i motsetning til to eller flere gode nye år.

Hvis vi er for rause med t-ene, er vi altså urimelig snaue med nyttårsønskene.

Se også artikkelen om Godt nytt år.

Heter det «et eller annet» eller «ett eller annet»?

Svar

Begge deler må godtas som korrekt.

Generelt bruker vi ett når uttalen er med trykk, og et når ordet er trykklett, men i dette uttrykket er det ikke lett å bestemme hvilken variant vi har å gjøre med. Velg gjerne det korteste og minst markerte hvis du ikke er ute etter å framheve ordet.

Den samme regelen gjelder en og én. Én svarer til ett. Vi får:

et eller annet / ett eller annet
en eller annen / én eller annen

På nynorsk er de trykksterke formene éin og eitt. Vi får:

eit eller anna / eitt eller anna
ein eller annan / éin eller annan