Skal man sette navn på aviser, blader og tidsskrifter i kursiv, slik man gjør med boktitler?
Aviser, blad og tidsskrift trenger normalt ikke noen markering (ut over stor forbokstav) i vanlig tekst.
Ta en titt på denne setningen:
Det stod i Aftenposten.
Ytterligere markering er unødvendig.
Ser du etter i artikkelen «Massemedier i Norge» i Store norske leksikon på nettet (per november 2019), finner du ikke bruk av kursiv (heller ikke i Gyldendals store konversasjonsleksikon fra 1970-årene under «Norge»).
Det kan likevel være nyttig med markering i tilfeller der man ikke like lett ser hvor tittelen slutter og teksten etter fortsetter.
I akademisk tekst kan det være et krav å kursivere navn på aviser og tidsskrift Hver enkelt artikkel skal da stå ukursivert i anførselstegn. Du kan lese om de ulike referansestilene på nettstedet Søk & Skriv.
Skal navn på partier settes i kursiv eller hermetegn?
Nei, det skulle ikke være nødvendig å markere slike navn verken på den ene eller andre måten, og det er heller ikke særlig vanlig.
For tida skriv eg ei bok med mykje sitat frå aviser. Er det nok at eg kursiverer den teksta som er sitat, eller må eg ha sitatteikn i tillegg?
Ein skal helst ikkje bruke kursiv og hermeteikn på ein gong. Du bør her halde deg til hermeteikn og sløyfe kursiven.
Skal universitetsnamn kursiverast eller markerast på anna vis?
Nei, institusjonsnamn skal til vanleg ikkje kursiverast eller setjast i hermeteikn. Det er nok med stor førebokstav.
Skal filmtitler og fjernsynsprogram markeres med kursiv eller anførselstegn?
Norske skriveregler har ikke noe krav om at titler på fjernsynsprogram skal kursiveres eller settes i anførselstegn, men begge deler er mulig. Teksttypen kan være avgjørende, og ikke minst tradisjonen på ulike bruksområder.
Det er en god, gammel regel som sier at man skal være litt tilbakeholden med typografiske virkemidler fordi det kan forstyrre skriftbildet. Dessuten skrives jo egennavn med stor forbokstav, og det kan være markering nok.
Noen ganger kan det likevel være praktisk å markere en tittel, særlig om den består av flere ord og det er vanskelig å se hvor den slutter. Generelt kan anførselstegn brukes når de gjør meningen klarere.
Anførselstegn brukes gjerne på boktitler i løpende tekst, og da må det kunne brukes på filmtiltler, teaterstykker og fjernsynsprogram også. Eksempel:
Alfred Maurstad spilte Peer Gynt i «Peer Gynt».
Det blir nok stadig vanligere å bruke kursiv på boktitler (det er regelen i avhandlinger), og da må man også kunne bruke kursiv på filmtitler og lignende. På nettsider kan kursiv være mindre godt egnet fordi kursiveringen ikke kommer like godt fram som på en bokside.
Til sjuende og sist må dere velge selv. Hva som er viktigst av prinsippene «tydelig nok» og «mest mulig tydelig», får dere vurdere ut fra brukssituasjonen.
Søk