Definisjoner
Hva bør defineres i en lovtekst? Hva bør ikke defineres? Hvordan bør definisjoner utformes? Her får du råd.
Hva bør defineres i en lovtekst? Hva bør ikke defineres? Hvordan bør definisjoner utformes? Her får du råd.
Vi bør bare definere ord for grunnleggende begreper som brukes i loven, og som det er behov for å avklare. Det kan for eksempel være aktuelt å definere allmenne ord som brukes i en annen betydning enn den tradisjonelle. («Med X menes her ...»). Se også avsnittet om bruk av vanlige ord i uvanlig betydning.
Vi trenger ikke å definere det som er allment kjent.
Eksempel 1 (lovutkast)
§ 2 Definisjonar
I denne lova tyder
a) dokument: ei logisk avgrensa informasjonsmengd som blir lagra på eit medium for seinare lesing, framsyning, overføring eller liknande
b) allment tilgjengelege dokument: dokument som blir utferda og sendt ut av eit organ som er omfatta av lova her, og som ikkje er stila til enkeltadressatar
Teksten i bokstav a kan gi inntrykk av at dokument har en særbetydning i denne sammenhengen. Det stemmer ikke. Definisjonen av dokument gjelder overalt, ikke bare i denne loven. Dessuten er dokument allerede definert i arkivloven og offentlighetsloven. Allment tilgjengelege dokument er så godt som selvforklarende, så det spørs om definisjonen i bokstav b trengs.
Eksempel 2 (lovutkast)
I denne loven menes med
e) utnyttelse av teknologi: det å bruke, dra nytte av eller gjøre bruk av teknologi
Det er neppe nødvendig å definere utnyttelse. Dessuten er definisjonen langt på vei en oppramsing av synonymer.
En definisjon skal klargjøre ordets (termens) betydningsinnhold, altså begrepet. Skal vi definere et ord, bør vi først undersøke om det allerede finnes en brukbar definisjon i andre lover, (fag)ordbøker eller termlister.
Språkrådets oversikt over termlister og termbaser
De aller fleste definisjoner kan følge denne formelen:
Et ord (en term) må defineres i forhold til de mest nærliggende termene og begrepene. Vi må se på både overbegrep og sidebegreper.
Vi bør starte med å finne nærmeste overbegrep. Hvis vi for eksempel skal definere fengselsstraff, må vi først gå ut fra overbegrepet til fengselsstraff, nemlig straff.
Nå kan vi begynne å fylle ut formelen:
Atskillende kjennetegn er det som skiller begrepet bak ordet vi skal definere, fra andre begreper. Hva er det som gjør fengselsstraff til noe unikt? Her må vi se på sidebegrepene til fengselsstraff, altså andre typer straff. Vi skal finne det som skiller fengselsstraff både fra overbegrepet straff og fra sidebegrepene.
Det som kjennetegner fengselsstraff, er at den straffede blir fratatt friheten sin (frihetsberøvelse) og må sitte i fengsel.
Nå kan vi fylle ut formelen:
Til slutt bytter vi ut tegnene (+ og =) og skriver definisjonen med ord:
fengselsstraff
Noen ganger kan en definisjon være en oppramsing av alt som ifølge loven skal omfattes av et begrep. Et eksempel på det er denne definisjonen av nærstående i aksjeloven § 1-5 første ledd:
Som noens nærstående menes i denne loven
1) ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold
2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken
3) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr. 1
4) ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med, noen som er nevnt i nr. 2
5) selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3.
(Tegnsettingen i eksempelet er justert i tråd med skrivereglene.)
Denne måten å definere på fungerer bare når vi kan ramse opp alt som omfattes. En slik definisjon må aldri avsluttes med og lignende, mv. eller osv.
Når vi skriver definisjoner, må vi passe på å unngå de klassiske feilene.
En sirkeldefinisjon oppstår når det som skal defineres, inngår i definisjonen.
Eksempel 1
saksbehandling
behandling av en sak
Indirekte sirkeldefinisjoner som involverer flere termer, er heller ikke bra.
Eksempel 2 (fra Danmark)
fuldbyrdelse
handling som udføres af Kriminalforsorgen
Kriminalforsorgen
organisation som udfører fuldbyrdelse
En vanlig feil er å utdype i stedet for å definere, for eksempel å fortelle hvordan noe er, eller hvorfor det er slik. En annen feil er å ramse opp eksempler. Husk at et eksempel på bruk ikke er det samme som en definisjon.
Eksempel 1
organisasjonsnummer
organisasjonsnummer blir brukt for å identifisere juridiske personar (einingar) i Noreg og blir tildelt ved registrering i Einingsregisteret
Her står det hva et organisasjonsnummer brukes til, og hvor man kan få et slikt nummer, men det står ikke noe om hva det er. En bedre definisjon kan være
organisasjonsnummer
nisifra nummer som eintydig identifiserer ei verksemd i Einingsregisteret
Eksempel 2
tinglysing
Tinglysing av dokumenter skjedde tidligere ved domstolene, men ble gradvis overført til Statens kartverk i perioden 2004–2007. All tinglysing skjer nå ved Statens kartverk.
Her står det ikke hva tinglysing er; det står bare hvem som driver med det. I tillegg inneholder teksten historikk som ikke er relevant i en definisjon. En bedre definisjon kan være
tinglysing
offisiell registrering og kunngjøring av et dokument for å sikre en rettighet
En definisjon skal vise hva et ord betyr, ikke hva det ikke betyr. Noen ganger kan det likevel være nødvendig med en negativ definisjon fordi fraværet av kjennetegn er vesentlig. Det vil for eksempel være vanskelig å definere skallet på en annen måte enn ‘som ikke har hår på hodet’.
Vi må tenke over hvem som skal forstå og bruke definisjonen. Hvis vi må bruke andre fagord i en definisjon, må vi stille oss spørsmålet: Kan vi regne med at leseren forstår disse ordene, eller bør også de defineres?
Eksempel
utlegg
sikring av et krav ved utleggstrekk eller utleggspant
Denne definisjonen forutsetter at leseren har kunnskap om både utleggstrekk og utleggspant.
Det er vanskelig å gi en kort og enkel definisjon av utlegg, jf. definisjonen fra Jusleksikon.no.
En mulig definisjon kan være
utlegg
sikkerhet for et pengekrav som innebærer at kreditor får panterett i en eller flere av skyldnerens eiendeler
Her må vi vurdere om også kreditor og panterett må defineres for at definisjonen skal bli forståelig for målgruppa.
Eksempel (fra forskrift om betalingstjenester § 2 første ledd)
Med «kontotilbyder» menes en finansinstitusjon eller lignende institusjon som tilbyr og fører en betalingskonto for en betaler i samsvar med definisjonen i direktiv (EU) 2015/2366 artikkel 4 nr. 17.
Fra forskrift til finansavtaleloven (utkast)
Betalingsinstrument: en personlig enhet som inneholder eller består i et sett av avtalte prosedyrer for å iverksette betalingsoppdrag
Her er betalingsinstrument definert ved hjelp av noe mindre presist («en personlig enhet») på en uheldig måte. Definisjonen er ikke klargjørende.
Her er til sammenligning en definisjon fra Store norske leksikon:
Betalingsinstrument
Et betalingsinstrument er et hjelpemiddel som brukes for innskudd, uttak eller overføring av betalingsmidler.
Eksempler på betalingsinstrumenter er
giroblanketter
betalingskort (bankkort)
koder som gir tilgang til elektroniske betalingssystemer (for eksempel Bank-ID)
Tidligere var sjekker et viktig betalingsinstrument.
Definisjoner kan plasseres i en egen definisjonsparagraf. Det letter lesingen og oversikten. Hvis loven har en definisjonsparagraf, bør den stå i innledningen, etter bestemmelser om lovens virkeområde.
Definisjonene bør gis i alfabetisk rekkefølge.
Merk: Hvis et ord opptrer bare i én paragraf, kan det være bedre å definere det nettopp der, i stedet for i en egen definisjonsparagraf.