Hopp til hovedinnhold

Vi har nye nettsider, og nokre av dei er framleis under arbeid. Ser du feil eller manglar? Ta kontakt med nettredaktøren.

Hvordan er saksgangen i kommunale stedsnavnsaker?

Her finner du en oversikt over hva som skjer når kommunen skal behandle saker om adressenavn og navn på andre kommunale navneobjekter.


Kommunestyret overlater normalt enkelte saksområder til underliggende politiske og administrative organer. Hvem som fatter endelig vedtak i saker som gjelder adressenavn, varierer derfor fra kommune til kommune. Vedtaksmyndigheten kan for eksempel være delegert til formannskapet, et kommunalt navneutvalg, teknisk etat, kulturutvalget i kommunen eller et bydels-/grendeutvalg.

Saksgangen som er beskrevet nedenfor, gjelder når kommunen skal fastsette skrivemåten av adressenavn. Tilsvarende saksbehandlingsregler gjelder også i andre navnesaker der kommunen er vedtaksorgan for skrivemåten av et navn, for eksempel 

  • navn på hyttefelt, boligfelt og andre regulerte områder som ikke er adresseparseller
  • navn på kommunale skoler, barnehager, sykehjem, parker, torg, kaier, havner, idrettsanlegg og friluftsområder
  • navn på bruer, tunneler og veikryss som er en del av det kommunale veinettet.

Kommunen reiser navnesak

Hvem som kan reise navnesak, går fram av § 6 første ledd i stedsnavnloven. Å reise navnesak vil si å sette i gang prosessen med å få fastsatt skrivemåten av et stedsnavn etter reglene i stedsnavnloven. Vanligvis er det kommunen selv som tar opp navnesaker der den har vedtaksmyndighet, for eksempel i forbindelse med adressetildeling eller at det bygges et nytt sykehjem i kommunen. Ofte er det snakk om flere navn samtidig, og da er det som regel naturlig å ta opp sakene og forberede og behandle dem samtidig.

Kommunen forbereder saka

Saksforberedelsene i navnesaker bør være en administrativ oppgave. Før administrasjonen legger fram sin innstilling, bør det hentes inn opplysninger og synspunkter fra lokalmiljøet, språkkyndige og lokalhistorikere.

Høring

Når kommunen har kommet med sitt forslag, gjerne med flere alternative navn, skal saka ut på høring etter stedsnavnlovens § 8. Når det gjelder navn på nye kommunale navneobjekter (adressenavn, navn på institusjoner o.l.), er det først og fremst lokale organisasjoner med tilknytning til navnet som formelt sett har uttalerett etter reglene i stedsnavnloven. Eksempler på slike organisasjoner er velforeninger, borettslag, historielag og språkorganisasjoner. Høringsfristen er to måneder.

Kommunen skal gjøre saka og høringsfristen kjent for alle parter som har rett til å uttale seg, for eksempel gjennom å kunngjøre saka i to aviser som er alminnelig lest på stedet. Sakspapirene skal være tilgjengelige for gjennomlesning, for eksempel på kommunens nettsider og/eller servicetorget. Det er naturlig at lokale organisasjoner med tilknytning til navnet, typisk historielag og velforeninger, får tilsendt saka direkte.

Reglene om høring er først og fremst knytta til skrivemåten av navna. Når det gjelder valg av navn på gater og veier og andre kommunale anlegg, er det ikke lovfesta noen egen høringsrunde. Det vanlige er likevel at navna blir valgt etter at lokale organer og grupper som bydelsutvalg, grendelag, vellag, historielag og lignende har uttalt seg. Av praktiske grunner vil det derfor være naturlig å gjennomføre én høringsrunde der høringspartene får uttale seg om både valg av navn og skrivemåte samtidig. Dette forutsetter selvfølgelig at administrasjonen har gjort et grundig forarbeid i samråd med navnekomiteen og/eller lokale organisasjoner og lokalmiljøet.

Saka sendes til Språkrådet

Kommunen sender saka sammen med innkomne høringsuttalelser til Språkrådet. En kort begrunnelse for navnevalget og den foreslåtte skrivemåten kan gjerne legges ved. I forbindelse med adressering er det også en fordel om det er lagt ved kartutsnitt som viser den aktuelle adresseparsellen .
Språkrådet skal gi sin tilråding om skrivemåten av de foreslåtte navna innen to måneder. Dersom kommunen ber om det, kan Språkrådet også kommentere navnevalget, for eksempel når kommunen har flere forslag til navn på én og samme adresseparsell .

Kommunen gjør vedtak

Etter at høringsuttalelsene er henta inn og Språkrådet har kommet med sin tilråding, skal kommunen gjøre vedtak om skrivemåte. Saka avgjøres av det organet i kommunen som har vedtaksmyndighet i navnesaker.

Noen ganger viser høringsuttalelsene og/eller tilrådinga fra Språkrådet at det er tvil om skrivemåten av et eksisterende stedsnavn som skal inngå i et nytt adressenavn. I slike tilfeller bør det reises navnesak for skrivemåten av det eksisterende stedsnavnet .

Eksempel: Vi kan tenke oss at et gårds- eller bruksnavn ligger inne i Sentralt stedsnavnregister (SSR) med tre «godkjente» skrivemåter, Gjeksrød, Gjeksrud og Jeksrud. Navnet skal brukes som førsteledd i et nytt veinavn. Kommunen går inn for skrivemåten Jeksrudveien, mens Språkrådet tilrår Gjeksrødveien, som også er den skrivemåten som står på navneenhetsplassen (den øverste plassen) i SSR . I slike tilfeller er det naturlig å vente med å gjøre vedtak om skrivemåten av veinavnet til skrivemåten av gårds- eller bruksnavnet er avklart. Slik sikrer en at skrivemåten blir lik i begge tilfeller.

Fant du det du lette etter?