SøkSaksbehandling av kvenske stedsnavn
Kvenske stedsnavn spiller en viktig rolle i arbeidet med å synliggjøre det kvenske språket.
Kvenske stedsnavn spiller en viktig rolle i arbeidet med å synliggjøre det kvenske språket.
Den nasjonale minoriteten kvener/norskfinner har Finnmark og Nord-Troms som sitt kjerneområde. Det var her de bosatte seg etter utvandring fra Nord-Finland og Nord-Sverige i løpet av de siste tusen åra (særlig på 1600- og 1700-tallet). De har satt mange kvenske navn på landskapet rundt seg – på elver, sjøer, fjell, åser, myrer, gårder og bygder.
Kjente byer har kvenske navn, som Tromssa (Tromsø), Alattio (Alta), Vesisaari (Vadsø) og Kirkkoniemi (Kirkenes). Blant kommunene som har tatt i bruk offisielt kvensk navn, er Omasvuono (Storfjord), Kaivuono (Kåfjord), Raisi (Nordreisa), Naavuono (Kvænangen) og Porsanki (Porsanger). Kongeriket Norge fikk offisielt kvensk navn i 2021: Norjan kuninkhaanvaltakunta (eller bare Norja).
Når dette navnemangfoldet er ukjent for mange i dag, skyldes det to ting: For det første har de kvenske navna stort sett bare vært brukt i kvensk tale. Når kvener snakker norsk, bruker de norske navn, på samme måte som norsktalende sier Norway og ikke Norge når de snakker engelsk. Folk som ikke sjøl er kvensktalende, har derfor nesten aldri hørt de kvenske navna i bruk. I tillegg har mange av navna blitt glømt, også blant kvenene sjøl. Heldigvis gjorde finske navneforskere flere feltarbeid i Troms og Finnmark i perioden 1970–2000. De samla da inn store mengder navn fra kvener som fortsatt hadde gode navnekunnskaper.
Også i dag samles det inn kvenske stedsnavn, et tiltak man kan søke Språkrådet om støtte til.
Kvenske stedsnavn er viktige i arbeidet med å gjenreise det kvenske språket. Ved å ha disse navna på skilt og kart kan vi synliggjøre kvensk i hverdagen og vise at språket kan brukes side om side med norsk og samisk.
Språkrådet vedtar ikke kvenske navn, men gir råd om skrivemåten og prosessen med å få et navn vedtatt. Dessuten passer Språkrådet på at kvensk rettskriving blir fulgt, og at navneforslaget virkelig er et tradisjonelt kvensk navn på stedet. For å undersøke dette bruker vi nedtegnelsene fra de finske navneforskerne og andre innsamlere, men vi kontakter også lokale kvener med godt kjennskap til gamle navn.