Hopp til hovedinnhold

Vielse og vigsle

Spørsmål

Heter det vielsesattest eller vigselsattest, vigselsdag eller vielsesdag?


Svar

Det er valgfritt, men vigsel er nå mest brukt i det offentlige, se vigsel i ekteskapsloven og vigselsattest hos skatteetaten. Usammensatt er vielse ennå mest brukt i uformelt bokmål i den aktuelle delbetydningen, særlig om ekteskapsinngåelse i kirken.

Dette er alt man behøver å vite, men det kan være interessant å se litt nærmere på ordene vigsel, vielse, å vie og å vigsle. Forholdet mellom dem er litt innfløkt, men vi starter med et enkelt oppsett:

Vigsel kan være både å vie og å vigsle.
Vielse kan bare være å vie (mest brukt i snever betydning, om å ektevie).
Vigsling kan bare være å vigsle (dvs. en form for vigsel).
Innvielse kan bare være å innvie.

Fra ordboka

Nedenfor går vi grundigere til verks, med lett tilpassede artikler fra Bokmålsordboka. Det er mye betydningsoverlapping. Merk at dette er et stillbilde; ordbruken er i endring. Vi setter opp de tilhørende verbene før substantivene:

å vie (norrønt vígja)
1 gjøre hellig ved bestemte seremonier, hellige, innvie // bli viet til prest / komme i viet jord bli gravlagt på kirkegården
2 forene i ekteskap, ektevie // bli viet av presten

(Under 1 finner vi også en betydning som er mindre relevant her, jf. å vie seg til noe eller å bli viet oppmerksomhet.)

å vigsle [brukes akkurat som vie 1 ovenfor og innvie 1 nedenfor]
vie, innvie // vigsle vannet mot trolldom / vigsle en ny kirke / være på vigslet grunn

+ vigsling (Vigsling står ikke i ordboka, men er avledet av å vigsle og brukes for vigsel særlig i forbindelsen vigsling av/til, jf. vigsling i forskrift om tjenesteordning for biskoper.)

vigsel (norrønt vígsla, av verbet vie (vígja))
1 kirkelig handling som går ut på at noe blir helliget, lyst hellig, for eksempel ekteskap, ny kirke bispevigsel, brudevigsel, kirkevigsel
2 seremoni ved borgerlig innstiftelse av ekteskap
3 høytidelig åpning for å ta i bruk noe; innvielse

vigselsattest offentlig attest om at en er lovformelig gift
vigselmann el. vigselsmann embetsmann som står for (borgerlig) vigsel

vielse (av verbet vie)
det å forene i ekteskap, vigsel // kirkelig, borgerlig vielse / vielsen fant sted i Domkirken

vielsesattest vigselattest

I tillegg har vi:

å innvie

1 vie, hellige // innvie en til prest / begrave en i innviet jord
2 markere ved seremoni eller fest at noe er ferdig og skal tas i bruk // innvie en ny skole
3 gjøre delaktig i, fortelle om // innvie en i sine planer

innvielse det å innvie, det å bli innviet // misjonærinnvielse

Skillet mellom vielse og vigsel er egentlig ikke av det dype logiske slaget. Ordene er langt på vei synonyme. Vi har vielse fra skriftfellesskapet med dansk, mens vigsel er både eldre og nyere i norsk. Det er først i den seinere tid at vigsel for alvor er tatt i bruk på bokmål; 1978-oversettelsen av Bibelen var et gjennombrudd for denne varianten. Vielse holder seg bedre på noen bruksområder enn på andre.

Vigsel er mer enn å vigsle

Man kan lett komme til å tro at vie/innvie (uten g) henger ensidig sammen med vielse, og at en vigsel henger ensidig sammen med å vigsle. Men slik er det ikke.

I gamle dager het vie vigje eller vigja. Merk g-en, som tidlig ble til j/i i uttalen; den holdt seg lenger i fortid (vigde). Substantivet vigsel er avledet av dette verbet da det hadde g. Verbet å vigsle er på sin side avledet av substantivet vigsel og brukes tradisjonelt i betydninger som vie ikke dekker. Det kan settes opp slik:

å vigja = å vie > en vigsel > å vigsle > vigsling
å vie > en vielse
(jamfør nynorsk, ved siden av ei(n) vigsel eller trad. helst ei vigsle:) å vie > ei viing (av eldre: å vigja > ei vigjing)

Med andre ord: En vigsel henger like mye sammen med å vie som med å vigsle. En vigsel kan være å vie.

Likevel er det en sterk tendens til at ordene med g knyttes til hverandre i bokmål.

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.