Hopp til hovedinnhold

Ut med tanngar-d-en og manngar-d-en!

Spørsmål

I «Jul i Blåfjell»-filmen var det noen barn som sa gårDen med d, og i «Katten med hatten» snakker de om gjerDesmett! Det behøver ingen kommentar. Men jeg er mer usikker på tanngarden og manngarden. De siste gangene jeg har hørt ordene i radioen, har oppleseren uttalt dem med d, som i Garden (hæravdelingen). Er det riktig?


Svar

Nei, tanngard og manngard uttales tradisjonelt uten d, akkurat som de beslektede ordene gård og gjerde. I østnorsk er det også vanlig med tjukk l for rd.

Her har det skjedd et tradisjonsbrudd. Noen har stiftet bekjentskap med disse ordene i skrift uten å ha fått dem overlevert muntlig først. Disse ordene ble i sin tid lånt inn i dansk-norsk (det som senere ble riksmål) fra norsk folkemål. Begge kom først på trykk i tekster på landsmål (nynorsk). Før i tida var det likevel såpass mange riksmålsbrukere som kjente til den naturlige uttalen, at d-uttalen ikke spredte seg.

I Norsk uttale-ordbok av Ivar Alnæs (1925) står det svart på hvitt:

Flere eksempler – spordene skremmer

Noe lignende ser vi i spord ‘hale på fisk’, som har vært et viktig ord ikke minst i Kyst-Norge. Det skal skrives og uttales på samme måte som fjord. Mange unge i dag kjenner ikke engang selve ordet, så da blir det svært utsatt for «bokstavuttale», altså det å bli lest etter skriftbildet. Her er et utklipp til fra uttaleordboka til Ivar Alnæs:

Vi kan ta med merd i samme slengen. Dette gamle norske ordet var nok ukjent for de fleste da det for noen tiår siden fikk nytt liv i oppdrettsanleggene langs kysten. Mange har møtt det først i skrift, så det er like utsatt for tradisjonsbrudd som de andre ordene. Den tradisjonelle uttalen er /mæ:r/ eller /me:r/.

Om basen

Artiklene i svarbasen er skrevet av rådgivere i Språkrådets svartjeneste. Svarene er basert på spørsmål vi har fått på e-post og telefon de siste 10–15 årene. De fleste artiklene er satt sammen av flere spørsmål og svar om samme emne, og spørsmålsstillerne er anonymisert. Artiklene justeres når det er grunn til det. Alt innhold i svarbasen kan regnes som gyldig.

I de fleste artiklene finner du et kort svar i ingressen, altså det første avsnittet, som står med feit skrift. Ikke hopp over det! Resten av teksten i hver artikkel er for de ekstra interesserte og tålmodige.

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.