Svar
Språkrådet anbefaler generelt både folk og partier å følge rettskrivningen, men i vanlig tekst bør man nok rette seg etter navneeieren i dette tilfellet.
I motsetning til statsorganer er partier og private organisasjoner ikke forpliktet til å følge rettskrivningen når de fastsetter navn. Det kan selvsagt diskuteres om publikum er mer forpliktet til å følge navneeierens krumspring enn navneeieren er til å følge rettskrivningen, men partiforkortelsene har så sterk hevd nærmest som emblemer eller ikoner at det ikke er praktisk å se dem i et strengt rettskrivningsperspektiv.
Navnene
De fleste etablerte partiene har navn som svarer fullt ut til skrivereglene: Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Men Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti burde ideelt sett hatt stor forbokstav bare i det første leddet i navnet. Flere mindre partier har også vel mange store forbokstaver, og i en klasse for seg står Miljøpartiet De Grønne, med stor d til og med i De. Her kunne det vært på sin plass med litt ressurssparing, men tanken er kanskje at navnet så å si består av to navn.
Forkortelsene
Her er forkortelsene slik partiene nå vil ha dem, satt opp etter type:
H, V
SV, MDG
Ap, Sp
KrF
FrP
For Rødt er R brukt, men det er vanlig å skrive navnet fullt ut.
De første tre radene er uproblematiske. KrF kan sies å bygge på samme logikk, det vil si at ny stor bokstav først kommer der navnet inneholder et nytt ord (etter et mellomrom). Det er særlig FrP som skiller seg ut, med en stor p som skriver seg fra tredje ledd i et sammensatt ord. Men Språkrådet godtar altså alle forkortelsene ovenfor (se forkortingslista). Det er også disse vi finner hos Statistisk sentralbyrå.
Det finnes riktignok lang tradisjon for andre varianter enn de nevnte, både i og utenfor partiene selv. I Norsk forkortingsordbok (Cappelen 1997) står for eksempel både KrF og Kr.F. I samme bok står både Frp og det mønstergyldige Fr.p. med punktum. Arbeiderpartiet er representert med A, Ap og DNA. Finn-Erik Vinjes Skriveregler (Aschehoug, 2009) nevner i tillegg AP. På nettsidene til Stortinget og i stortingsreferat er A mest brukt. (Det norske Arbeiderparti heter nå offisielt bare Arbeiderpartiet, så DNA er ikke med på lista ovenfor.)
I alt fra tabeller til parenteser kan man rett som det er også finne «utjevning» til for eksempel bare store forbokstaver (AP og SP osv.) eventuelt et system med veksling mellom små og store bokstaver etter et logisk system (som på lista ovenfor, men med Frp og med f.eks. Pp for Pensjonistpartiet, som selv bruker PP). Det må være helt i orden til sitt bruk. Se for eksempel under ulike valgår hos Statistisk sentralbyrå her.