SøkSvar
Det kan ikke kalles direkte galt, men det er et nyere oversettelseslån, en såkalt anglisisme. Du bør i det minste kommentere det i tilbakemeldinger på skriftlig arbeid.
Eksempler:
NN lost her life to cancer. (NN døde av kreft.)
NN lost his wife to cancer. (Kona hans døde av kreft.)
«Å dø» er nøytralt nok
På norsk heter det tradisjonelt å dø av en sykdom eller lignende:
NN døde av covid-19 (mindre presist: av korona) / i koronapandemien.
NN døde av blodforgiftning.
NN døde av skadene.
NN døde på grunn av feilbehandling.
Vi legger stundom til: «og etterlot seg …». De etterlatte er de som har mistet NN.
Noen synes kanskje det virker for direkte å skrive for eksempel at kona hans døde (på grunn) av kreft, men dette er en helt akseptabel formulering. Hvis mange begynner å pynte på den, vil det endre kravene til omtale av dødsfall. Det vil bli litt vanskeligere å uttrykke seg om noe viktig.
«Å miste» har et (litt annet) bruksområde
Hvis noen i familien dør, sier det seg i utgangspunktet selv at det var et tap; vi er ikke nødt til å understreke at noen mistet et familiemedlem. Men også på norsk bruker vi mistet når det passer. Ordvalget kan være avhengig av hva som er sagt tidligere i teksten, og av hva/hvem som er i fokus i setningen. Eksempel:
Da hun mistet faren sin i 2020, var kreftvaksinen ennå ikke oppfunnet.
Tradisjonelt kan man også snakke om å miste noen i en hendelse eller ytre omstendighet (f.eks. en epidemi):
NN mistet kona i barselseng / i spanskesyken.
Formuleringen miste livet er også helt vanlig på norsk, men også da helst med andre presiseringer enn den umiddelbare dødsårsaken. Eksempler:
- De mistet livet i koronapandemien / i flommen / i ulykken.
- Mange mistet livet til sjøs under krigen.
- Færre mistet livet i trafikken i fjor.