Hopp til hovedinnhold

Målform eller målføre?

Spørsmål

Er det rett å kalla bokmål og nynorsk to «målføre», slik mange gjer?


Svar

Bokmål og nynorsk er målformer (eller helst beint fram skriftmål/skriftspråk). Målføre bør berre brukast om dialektar.

I vanlege ordbøker i dag er målform forklart som ‘språknormal, skriftnormal’. I Bokmålsordboka står dømet «bokmål og nynorsk er jamstilte målformer i alle offentlige organer». Målføre er på si side forklart som ‘dialekt’. Det er særleg nytta om dialektar i tradisjonell form.

Det finst berre to målformer i Noreg i dag, nemleg bokmål og nynorsk, men mange målføre. I stillingslysingar kan det vera rett å krevja at søkjaren meistrar begge målformer, men det er vel mykje forlangt at ein skal kunna dei norske målføra.

No skal det ikkje stikkast under stol at ordbruken varierte før òg. Målføre har faktisk hatt vidare tyding før og femnt om både ‘språkvariant’, ‘målføring’ og ‘mæle’. Men skiljet som er streka opp ovanfor, må seiast å vera uttrykk for offisiell målbruk no.

Om basen

Artiklene i svarbasen er skrevet av rådgivere i Språkrådets svartjeneste. Svarene er basert på spørsmål vi har fått på e-post og telefon de siste 10–15 årene. De fleste artiklene er satt sammen av flere spørsmål og svar om samme emne, og spørsmålsstillerne er anonymisert. Artiklene justeres når det er grunn til det. Alt innhold i svarbasen kan regnes som gyldig.

I de fleste artiklene finner du et kort svar i ingressen, altså det første avsnittet, som står med feit skrift. Ikke hopp over det! Resten av teksten i hver artikkel er for de ekstra interesserte og tålmodige.

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingene brukes til å forbedre nettsiden, de besvares ikke. Språkspørsmål kan du sende til: sporsmal@sprakradet.no.