Svar
I Bokmålsordboka er det første ordet oppført slik:
kredit (fra lat., av credere ‘betro’) høyre side av en konto der tilgodesummer føres, tilgodehavende, motsatt: debet
Kredit er altså en ren regnskapsterm. Den uttales med lang e og trykk på første stavelse (kredit).
I sammensetningen kredittkort er det dette ordet vi finner:
kreditt (gjennom italiensk fra latin ‘lån, gjeld’, jf kredit)
1 økonomisk tillit som en person, et firma har ha, nyte kreditt kunne få lån
2 henstand med betaling kjøpe noe på kreditt
3 pengehjelp, lån få en kreditt på 100 000 kr i banken
4 ære, ros spillerne skal ha kreditt for at de våget å satse
Kreditt har i betydning 1–3 trykk på andre stavelse, i alle fall hos dem som uttaler ord som bensin og banan med trykk på andre stavelse.
Betydning 4 er ganske ny, men har blitt vanlig i hele Norden. I dansk er den kjent fra åttiåra. Før sa vi heller få ros eller honnør eller å fortjene skryt.
I betydning 4 uttales ordet helst med trykk på første stavelse, enten etter engelsk credit eller etter vanlig østnorsk uttalemønster (bannan). Det er vanlig å forkorte det til kred(d), som også er en kortform av kredibilitet ‘troverdighet’ (som i å miste kredd).
I Den Danske Ordbog står betydning 4 under ordet kredit (regnskapstermen), men det føres også opp for seg som credit. I Svenska Akademiens ordböcker er denne betydningen av kreditt skilt ut som et eget ord.
Sist oppdatert: 12. november 2026