SøkSvar
Her var det mye å velge mellom, men nei, det har nok med steiner i urverk å gjøre.
Vi gir ordet til en innsender i Språknytt 4 /996:
Uttrykket «det står i sju steiner» har med gamle lommeur å gjøre. I kvalitetsur var der innlagt spesielle, visstnok edle eller halvedle, små steiner som – så vidt jeg vet uten å være urmaker – hjultappene (akslene) var opplagret i for å få en mest mulig friksjonsfri og sikker gang på hjulene. Når så urene likevel stanset og det ikke var råd å få dem i gang igjen, kunne vel ergrelsen og ironien lett forme et slikt uttrykk.
Der ble etter hvert mer enn sju steiner i urene. De fineste og dyreste var lenge de med «femten steiners ankerverk», og i Nord-Norge hette og heter det like ofte «det står i femten steina».
Det er lett å finne eksempler på denne terminologien i hundre år gamle reklametekster. Teorien kan dessuten styrkes med et sitat fra Olav Duuns Straumen og evja (1926):
Duun er den første som bruker uttrykket flittig i norsk litteratur. Det hadde nok vært brukt muntlig en tid, helst som hos Duun, med sju og steina(r). Det drøyde virkelig lenge før det slo bredt igjennom i norsk skriftkultur. Men i dag viser nettsøk at det til og med brukes av folk som sier syv og stener.
Til slutt noterer vi et uttrykk fra Kolvereid: å dumpe i sjustein ‘gjøre noe galt i en lek’, uten at vi kan forklare det nærmere.