Hvorfor juice (eller jus) for saft?

Innlånet av ordet juice (fornorsket til jus) henger sammen med markedsføringen av nye typer saft av presset frukt (særlig appelsin) etter krigen. Dessuten var saft fra før flertydig og kunne bety både

• råsaft, most
  
• saft som er resultatet av safting med sukker (rå eller kokt)
  
• saftkonsentrat
  
• drikk av utspedd søtt saftkonsentrat («saft og vann»)
  
• andre saftdrikker, bl.a. såkalt nektar
  

Saftterminologien er både komplisert og flytende. Vi har langt fra hele oversikten, og dette er ikke noe forsøk på en full faglig gjennomgang. Vi peker bare på noen sider av ordhistorien.

Juice er ikke særlig presist på engelsk, men på norsk har det blitt brukt mer spesifikt om «friskpresset» råsaft (raw juice) av frukt og grønnsaker, eventuelt utspedd juicekonsentrat. Slik presisering gjennom innlån kalles innlånsspesialisering.

Da appelsinjuicen først ble kjent, i mellomkrigstida, ble den kalt orangejuice, og mange nordmenn som er født før krigen, har brukt det ordet hele livet (med dj-uttale av juice). Drikken kunne i prinsippet ha fått navnet appelsinmost, men slik gikk det altså ikke (most ble mest brukt om eplesaft og druesaft). Det var lenge vanlig å si appelsinsaft, selv om det også kunne vise til noe annet (produkt av safting).

I 1950-åra var det mye brytning mellom juice og saft. I Gyldendals nye konversasjonsleksikon fra 1954 er juice forklart med ren fruktsaft. Et vareleksikon fra 1955 skiller ikke mellom saft og juice, mens Gyldendals store kokebok fra 1955 er uklar. Statens ernæringsråds Næringsmiddeltabell fra 1961 skilte klart. Så seint som i 1970-åra var det likevel mulig å holde juicen på avstand ved hjelp av råsaft og most, se forskrift for vegetabilske konserver fra 1971 og Norsk landbruksordbok fra 1979. Men i Nye tider, nye drikker: alkoholfrie drikker, aperitifer og festdrikker (norsk oversettelse 1976) gjør juicen seg sterkt gjeldende.

Siden har den gått sin seiersgang og gjort juice av ymse safter og moster. I den gjeldende juiceforskriften er saft knapt nevnt. (Eplemost er der definert som eplejuice som ikke er tilsatt sukker.)

Men det som kommer ut når vi presser en frukt eller grønnsak, kan vi fremdeles godt kalle saft på norsk. I kokebøkene står det tross alt «press saften av en halv appelsin», ikke «press juicen».

Det er heller ikke galt å bruke ordet saft for juice/jus i dagligtalen. Men nå er folk så vant med juice/jus at man ofte blir nødt til å presisere hva man mener. Vil man slippe å si juice, kan man dra til Island, der det heter safi (som svarer til vårt eget save = sevje).

Ovenfor har vi skrevet juice fordi vi viser til historisk bruk av ordet, men juice kan skrives jus – og faget jus kan skrives juss!